Flyprat - View Single Post - Martin gjør noe heeeelt annet: Norge på kryss

Martin · 20-01-2013, 23:43

Så var det dags for flyvning.

Det var SAS som ble valget. Ingen spesiell grunn. DY var egentlig billigst - slv med sete og baggasje - men jeg endte allikevel med SAS. Forøvrig lå det ingen bonuskort inne på bookingen, veldig bevisst. Til tross for to *G-kort, så skulle det her flys statusløst, just for the heck of it

.

Innsjekk var foretatt ved T-21:45. Ja, jeg vet. Urutinert. Jeg kan ikke noe for at Olav bestilte det restaurantbordet til samme tidspunkt som OLCI åpnet. Jeg ble straffet med BN2:

Jeg fikk funnet meg en automat, og så at mitt tidligere irritasjonsmoment over SAS sine automater ikke var på den automaten jeg brukte her.

Min hensikt med brukav automaten var å få ut et boardingkort, og en baggasjetag. På OSL har det tidligere medført ikke mindre enn TRE separete "innsjekkingsprosesser": Først en for å sjekke setekartet, om noen bedre har dukket opp. Når man valgte å beholde setet, trodde automaten at du var ferdig. Så begynne helt på nytt for å få utboardingkort, og deretter enda en gang for å få en baggasjetag.

På denne automaten fikk jeg opp en side, der jeg kunne krysse av hva jeg ville gjøre: Jeg hadde et bra sete, men ville ha ut boardingkort og baggajsetag, så jeg huket av de to, og trykket på "neste", så fikk jeg gjøre begge deler før jeg ble "kastet ut" av automaten

.

På veg til bagdrop gikk jeg forøvrig forbi dette med et tungt sukk:

Ja, så var det bagdrop. Jeg må dønn ærlig innrømme, at jeg er mest vant til BA: Legg koffert på båndet, og passet på skranken. Sist jeg fløy innenlands, måtte jeg vis ID. Hvordan funket dette nå? Det ble min tur, jeg la kofferten på båndet, damen scannet den, og jeg kunne gå. Så lett var det altså

.

Oppdaget først etterpå at jeg kunne ha testet en av Avinor-automatene, og brukt selvbetjent bagdrop. Vel vel, får ha det til gode.

Security var også ny siden sist jeg var der (2007), og var stor og fin. Fikk lagt ting nedi laptopveska, og stilte meg i kø. Ikke før halvvegs kom jeg på laptop og iPad. Lettere stressa, åpne veska, og fiske de opp. Det var fortsatt flere meter igjen (Jeg hater egentlig sikkerhetskontroller. Vil helst være helt klar før jeg stiller meg i kø, og blir stressa om jeg føler jeg bruker for lang tid når det blir min tur). Det ble min tur, og det peip ikke.

Vel airside, var det å kikke litt rundt, før jeg besøkte Narvesen: Et nummer av "Guitarist", en Snickers, en Cola, og tre boller. Dette ble inntatt rett ved gate 18, der jeg samtidig satt og chattet litt med Olav. Jeg kunne også bekrefte at flighten min skulle gå fra.... gate 18

. Den karmaen der, skulle jeg dog få betale tilbake senere på turen, men mer om det da.

Det ble etterhvert boarding. Hvordan fungerte det igjen da? Jeg var igjen vant til BA som skal se både boardingkort og pass. Viste damen boardingkort, og det var visst nok. Jeg fant vegen ombord i LN-TUH, som forøvrig fyller 13 år en av dagene, da hun ble levert Braathens den 30/1-2000. Setevalget var 11F som er nødutgang. Olav påstod han kunne ha skrudd på det flyet en gang i sin tid hos Braathens Technical Services, så jeg tenkte det var greit å sitte der

.

Så var det karmaen... Avgang skulle være 18:30: Den ble 18:37. Jeg hadde i utganspunktet 20 minutter fra flyet skulle lande til første buss hjem (med innsjekket bagasje tok jeg kanskje en sjanse uansett, men). Nå var de 20 blitt til 13.

Sånn ellers tok vi av, og jeg fisket opp iPhonen (som var satt til Flght Mode før den ble slått av ved gate flr avgang) og hørte litt på en musiker jeg oppdaget sånn plutselig i det tidligere nevnte nummer av "Guitar & Bass Magazine" kalt Joanne Shaw Taylor:

http://www.youtube.com/watch?v=YJ4rJn9j2Pg

Hun er ganske flink til å spille også

Ellers en passe småfull flight, og jeg hadde en egen treseter. La forvrig merke til at denne nødutgansraden var konfigurert som en "førsterad": Altså med armblenebrett, og ingen brett på seteryggene foran. Er det vanlig?

Så landet vi, 19:20 var blitt til 19:28. Jaja, kunne hende vi fikk en gate litt nær.... Nei, det gjorde vi ikke. LN-TUH skulle videre til Heathrow, så vi parkerte på gate 50. Jeg er sikker på at noen tenkte at "Martin er så vant til gatenumre over 50, så send han dit"

.

Det betød altså en liten busstur bort til ca. midt på terminalen, og jeg kunne bare glemme 19:40-bussen. Nuvel.

Siden telefonen også begynte å bli farlig tom for strøm, så tenkte jeg at litt cash til en bussbillett kunne være kjekt å ha, så det ble et uttak i DNB sin automat, der jeg fikk en 200-lapp, som jeg siden fikk "tatt høl på" hos 7-11 og fikk en cola og pølse tilbake

Deretter var det bare å sitte og blomstre og vente, og etterhvert kom 20:40-bussen, og jeg kom meg hjem med dem.

Alt i alt en bra ut. Dette var Norge på kryss. TIl sommeren blir det på langs!

20-01-2013, 23:43	#4
Martin ScanFlyer Mile High Club Global Moderator Join Date: Sep 2004 Location: Til høyre for OSL Posts: 13,648	Re: Martin gjør noe heeeelt annet: Norge på kryss Så var det dags for flyvning. Det var SAS som ble valget. Ingen spesiell grunn. DY var egentlig billigst - slv med sete og baggasje - men jeg endte allikevel med SAS. Forøvrig lå det ingen bonuskort inne på bookingen, veldig bevisst. Til tross for to G-kort, så skulle det her flys statusløst, just for the heck of it . Innsjekk var foretatt ved T-21:45. Ja, jeg vet. Urutinert. Jeg kan ikke noe for at Olav bestilte det restaurantbordet til samme tidspunkt som OLCI åpnet. Jeg ble straffet med BN2: Jeg fikk funnet meg en automat, og så at mitt tidligere irritasjonsmoment over SAS sine automater ikke var på den automaten jeg brukte her. Min hensikt med brukav automaten var å få ut et boardingkort, og en baggasjetag. På OSL har det tidligere medført ikke mindre enn TRE separete "innsjekkingsprosesser": Først en for å sjekke setekartet, om noen bedre har dukket opp. Når man valgte å beholde setet, trodde automaten at du var ferdig. Så begynne helt på nytt for å få utboardingkort, og deretter enda en gang for å få en baggasjetag. På denne automaten fikk jeg opp en side, der jeg kunne krysse av hva jeg ville gjøre: Jeg hadde et bra sete, men ville ha ut boardingkort og baggajsetag, så jeg huket av de to, og trykket på "neste", så fikk jeg gjøre begge deler før jeg ble "kastet ut" av automaten . På veg til bagdrop gikk jeg forøvrig forbi dette med et tungt sukk: Ja, så var det bagdrop. Jeg må dønn ærlig innrømme, at jeg er mest vant til BA: Legg koffert på båndet, og passet på skranken. Sist jeg fløy innenlands, måtte jeg vis ID. Hvordan funket dette nå? Det ble min tur, jeg la kofferten på båndet, damen scannet den, og jeg kunne gå. Så lett var det altså . Oppdaget først etterpå at jeg kunne ha testet en av Avinor-automatene, og brukt selvbetjent bagdrop. Vel vel, får ha det til gode. Security var også ny siden sist jeg var der (2007), og var stor og fin. Fikk lagt ting nedi laptopveska, og stilte meg i kø. Ikke før halvvegs kom jeg på laptop og iPad. Lettere stressa, åpne veska, og fiske de opp. Det var fortsatt flere meter igjen (Jeg hater egentlig sikkerhetskontroller. Vil helst være helt* klar før jeg stiller meg i kø, og blir stressa om jeg føler jeg bruker for lang tid når det blir min tur). Det ble min tur, og det peip ikke. Vel airside, var det å kikke litt rundt, før jeg besøkte Narvesen: Et nummer av "Guitarist", en Snickers, en Cola, og tre boller. Dette ble inntatt rett ved gate 18, der jeg samtidig satt og chattet litt med Olav. Jeg kunne også bekrefte at flighten min skulle gå fra.... gate 18 . Den karmaen der, skulle jeg dog få betale tilbake senere på turen, men mer om det da. Det ble etterhvert boarding. Hvordan fungerte det igjen da? Jeg var igjen vant til BA som skal se både boardingkort og pass. Viste damen boardingkort, og det var visst nok. Jeg fant vegen ombord i LN-TUH, som forøvrig fyller 13 år en av dagene, da hun ble levert Braathens den 30/1-2000. Setevalget var 11F som er nødutgang. Olav påstod han kunne ha skrudd på det flyet en gang i sin tid hos Braathens Technical Services, så jeg tenkte det var greit å sitte der . Så var det karmaen... Avgang skulle være 18:30: Den ble 18:37. Jeg hadde i utganspunktet 20 minutter fra flyet skulle lande til første buss hjem (med innsjekket bagasje tok jeg kanskje en sjanse uansett, men). Nå var de 20 blitt til 13. Sånn ellers tok vi av, og jeg fisket opp iPhonen (som var satt til Flght Mode før den ble slått av ved gate flr avgang) og hørte litt på en musiker jeg oppdaget sånn plutselig i det tidligere nevnte nummer av "Guitar & Bass Magazine" kalt Joanne Shaw Taylor: http://www.youtube.com/watch?v=YJ4rJn9j2Pg Hun er ganske flink til å spille også Ellers en passe småfull flight, og jeg hadde en egen treseter. La forvrig merke til at denne nødutgansraden var konfigurert som en "førsterad": Altså med armblenebrett, og ingen brett på seteryggene foran. Er det vanlig? Så landet vi, 19:20 var blitt til 19:28. Jaja, kunne hende vi fikk en gate litt nær.... Nei, det gjorde vi ikke. LN-TUH skulle videre til Heathrow, så vi parkerte på gate 50. Jeg er sikker på at noen tenkte at "Martin er så vant til gatenumre over 50, så send han dit" . Det betød altså en liten busstur bort til ca. midt på terminalen, og jeg kunne bare glemme 19:40-bussen. Nuvel. Siden telefonen også begynte å bli farlig tom for strøm, så tenkte jeg at litt cash til en bussbillett kunne være kjekt å ha, så det ble et uttak i DNB sin automat, der jeg fikk en 200-lapp, som jeg siden fikk "tatt høl på" hos 7-11 og fikk en cola og pølse tilbake Deretter var det bare å sitte og blomstre og vente, og etterhvert kom 20:40-bussen, og jeg kom meg hjem med dem. Alt i alt en bra ut. Dette var Norge på kryss. TIl sommeren blir det på langs! Last edited by Martin; 22-01-2013 at 00:11.