Del 6 av Trip report - Den sure veien hjem
Det er aldri noe gøy å reise fra Bora Bora. Jeg har såvidt nevnt litt om flyturene
BOB-
PPT-
LAX.
Alt på denne turen var booket separat. Reutrflighten
OSL-
LHR-
LAX-
LHR-
OSL ble booket for lenge siden da BA hadde salg i August ifjor. Det ble booket i business med AA tilbake fra
LAX. Fligten til
LAX ble ikke oppgradert, da jeg uansett hadde knallsete i business på 744'en. Returen med AA ble oppgradert til First. Det kostet noe sånt som 40.000 Avios og et gebyr.
Flight nr 9:
LAX-LHR
American Airlines 777-200
Flight AA136, sete 1J
First Class
Dette var en code share flight med BA og den gikk fra Terminal 4 på
LAX. Jeg hadde kommet inn med Air Tahiti Nui om morgenen, og det var nesten null kø i immigration på Terminal B. Så det var bare å plukke opp bag'ene og rusle. Det er en kort tur ut fra TBIT og til høyre. Så kommer man til American Airlines på Terminal 4. De driver veldig mye ombygning på
LAX så trikset for å komme seg opp til avgangsnivå er å ta heisen opp inne i ankomsthallen på Terminal B. Nesten alle rulletrappene utenfor er nemlig stengt.
Uansett, hadde lest mye bra om Flagship check in på T4. Vel, Amerikanere kan ikke være særlig godt vant. Det var en vegg med "roll-ups" som skilte av 4 check in desker for Business og First. Man fikk sjekket inn og fikk et knippe kommentarer til at det var mange timer til adgang. "Skal du flytte inn på loungen?" etc. Jeg har sans for West Coast humor. Avslappet og noen ganger litt utfordrende.
Gjennom security på et blunk. En kar som står og rap'er foran scanneren om hva man ikke skal ta t av bag'en etc. Very cool og få sure fjes. Igjennom her går man til kantina, der man får et hvitt nøkkelkort i hånda. "Gå opp trappa. Ta til høyre. Bak en blomst. Der er det en glassdør. Bruk nøkkelkortet. Så er man inne på Flagship lounge. Jeg har kommentert den i tidligere post.
Vel... Flight. Som vanlig har jeg ikke bilde av kjerra, men jeg har bilde av en annen usedvanlig blank 738(?). En ren AA maskin er utrolig vakker.
Priority Boarding kan de i USA. Det blir ropt opp akkurat hvem som får boarde, og om det ikke er din tur blir du sendt rett tilbake. Ikke noe "neste gang må du vente". First boarder dermed først. Sete 1J er helt foran til høyre, men ikke den forrerste seteraden. Crewet brukte den mye av tiden, for avlasting av mat og diverse. Men setene var jo like.
Det kule, som man vet fra tidligere rapporter, er at de snurrer. Med et håndtak på armlenet kan man snurre stolen mot vinduet for å titte ut. Eller, om man sitter i midten, snu den mot trofé-elefanten i sidestolen for å spise Japp.
Amenity kit, dyner, tepper og alt stod klart fremme i setene. Jeg tar menyer og amenity kit i egen post. Men det var dobbelt sett med puter og to ulike tykkelser av tepper, hvilket er bra. Det skal også nevnes at kabintemperatur var glimrende hele turen. Det var pre-departure Champagne.
Like etter setebelteskiltet går av kommer de ut med Bose QC15 øreteleklaffer.
Så vanker det vann, varme nøtter og en dugelig GT. Liker disse glassene også. Vet ikke jeg, men GT'en smaker liksom ekstra godt.
Elefanten er trøtt som et flybud, og det blir derfor umiddelbart arrangert en liten seng for han i vinduskarmen. Fnate er ekstremt imponert over sengearrangementet. Det minner jo sånn sett litt om Lufthansa First. Han kan ligge og glippe med øynene ut av vinduet og kose seg. Pappa har GT'en ved fotenden.
Så var det tid for mating. Det kom en liten pre-appertizer med en snurr i bacon. Pølseaktig? Smakte helt ok om man trødde innpå GT etterpå.
Til forrett gikk jeg for reker. Skal innrømmet at jeg ikke husker disse så innmari godt. Det kan bety hva som helst, men også at de ikke var vonde.
Etter dette var det en form for suppe. Eller "Sweet potato puree". Nå er jeg stor tilhenger av krydret suppe på fly. Det kan smake helt fantastisk i lufta. Har hatt noen lobster bisque hos BA opp igjennom som har vært strålende.
Denne var nydelig presentert og god. Ikke fantastisk, men god. Det er en søtlig ettersmak på siden av tunga som jeg ikke helt klarer å leve med. Men det tror jeg er noe feil med meg og ikke nødvendigvis med suppa.
Til hovedrett valgte jeg Chicken Kurry. Smakte helt brillefint, selv om jeg savnet pitabrød. Under hele måltidet gikk det på fransk rødvin som jeg aldri turte å forsøke meg på å uttale. Hadde et knippe brutale feiluttalelser overfor de Franske jentene på Fnatheim, så den sporten har jeg gitt opp.
Men som i et hvert måltid er det viktigste desserten. Det ble valgt is. Isen var fin som snus. Selv elfanten voknet og fikk i seg et par næringsfulle skuffer.
Så var det egentlig bare horisontalen som gjelder. På med pysjen og flate ut. Armlenet feller seg ned hos AA, så det blir god og bred seng.
Jeg sov som en unge. Man fyller ut en frokost ordre kvelden før, med hva man vil ha og når man vil ha det. Det viktigste var vel omelett. Dette skulle jeg aldri finne ut av å spise.
Jeg var rett og slett skikkelig i koma. "Ann Mae" rufset meg i håret 60 minutter før landing og jeg tittet forvirret opp på et tryne med pøffa hår og rød lebestift. "Men i svarte h@lv..." tenkte jeg forvirret. Så la hun iPad'en min på vinduskarmen og det eneste jeg fikk frem var "hvor fant du den?". Da fliret hun og sa at hun bare hadde koblet fra høreteleklaffene. Først da kom jeg nogenlunde til meg selv.
Spurte om en bøtte sterk svart kaffe og fikk nettopp det. Pluss en Cola. Elefanten sov fremdeles, mens elgen og kompisen lå og gulpet med hodet ut av bag'en. De hadde funnet en skål med Moose Munch og hadde forspist seg voldsomt.
Amenity etc kommer.