Del 2 - Hjemreisen
Widerøe DHC-8-100
MJF-
TRD
SAS-737-500
TRD-
OSL
Lufthansa A319-100
OSL-
FRA
Lufthansa B747-830
FRA-
IAD
Delta MD-88
IAD-
ATL
Etter et trivelig og nyttig opphold, både faglig og sosialt, var turen kommet for hjemreise. Etter å ha blitt varmet opp i badestampen til Farmer sammen med et utvalg Wdierøe-kolleger fra diverse avdelinger, forlot vi Farmen 45 minutter før avgang og nådde flighten uten problemer. 45 minutter Stamp-til-Dash - no sweat! Doningen var LN-WIA, fersk ute fra life extention og fin og frisk i interiøret. Så nesten ut som ny.
På Værnes sto LN-
BUD og ventet og var siste maskin til Oslo den kvelden. Utrolig nok var den fullbooket - noe ingen kunne huske sist hadde skjedd på en ganske alminnelig tirsdagskveld. Og jammen ble den full også, og unge
MOW havnet på klappsete i kjøkkenet foran. Likevel ble det nok en punktlig avgang. Intet spess å melde fra turen. Jeg gjemte meg i kroken min med min nyanskaffede Kindle Paperwhite og blodfersk Tom Clancy og led ingen nød der. Trivelig eldre purserdame delte sete med meg under start og landing, og vi hadde en hyggelig prat om den siste tidens begivenheter. Det er ihvertfall ingenting i veien med innstillingen i Fronten - The Show Must Go On - og det med stil.
På Gardermoen snedde det. Tungt. Så jeg samlet sammen bagasjen og tok meg over til Radisson, hvor jeg hadde bestilt køye for natten. Ble tildelt et maritimt rom med god utsikt over bilparkering og togstasjon ... Men for seks små timer spiller slikt egentlig ingen rolle. Merket meg forøvrig at man har begynt å ta 100 kroner for rom med utsikt mot flyplassen .. avgiftshelvetet har nå offisielt også nådd hotellbransjen.
Opp tidlig og desverre ingen tid til å stoppe i frokostsalen. Mye folk i avgangshallen selv klokken halv seks en onsdagsmorgen, og jeg var glad for at jeg kunne bruke business checkin. Automatene var ikke aktuelle da jeg skulle ha lagt til en Delta-flight på taggen min. Men det var vanskelig, gitt. Det sto jo ikke annet enn '1048' i flightnummerfeltet på Delta-kvitteringen min ..... Oh well - etter litt forsiktig hinting, ordnet det seg.
Kom greit gjennom security, og etter å ha plukket opp de obligatoriske boksene med sjokolade, var det på tide å boarde. Ca halvfull maskin bak og foran var vi 8-9 på 6 rader. Sneværet hadde gitt seg, men det lå tungt med sne på vingene, så etter en punktlig avgang, ble det en femminutters stopp på deicingsplattformen. Med militær presisjon ble vi kjapt dusjet på begge sider, og jeg tror det sto en tredje vogn bak og tok halen. Sånn skal det gjøres!
Dermed var vi avgårde tisdnok for å komme frem til
FRA på tid, noe som jeg med min tre timers ventetid, ikke var så nøye på, men det satt sikkert andre ombord som var happy. Purseren på flighten het Bjørn og snakket flytende norsk. Det var også han som tok seg av oss foran, og snart dukket frokosten opp.
Ikke helt hva jeg ønsker klokken 0700, den Fnate fikk på
SAS' London-kjerre så mye bedre ut. Men greit nok - magen ble fylt sammen med et par kopper sur kaffe.
Ruslet rett over på Z etter ankomst og fant meg et lite utkikkspunkt for ventetiden. Hadde bare med meg 'festkameraet', men det har bra zoom og det dukket opp nok motiver til at det dukker opp en post i bildefoirumet også. I nærheten sto denne skjønnheten også, levert i August og klar til å frakte meg til Washington.
Hadde ambisjoner om å få meg et sete i Anden Etage, men fikk bare en lang forklaring om hvorfor dette ikke lot seg gjøre. Javel? Hvorfor ikke bare si at det ikke var ledige seter der? Velvel - nå har jeg funnet ut at LH's app lar deg bytte seter selv etter innsjekk (inntil de stenger maskinen) så neste gang ordner jeg meg selv hvis jeg ikke får det jeg ville ha ...
Men uansett - ble tildelt 10D, som etterhvert ble til 10A ettersom den toseteren ble stående tom. Og jeg led ABSOLUTT ingen nød.
Ikke riktig fullt denne dagen. Boarding begynte sent men vi var likevel klare på tid. Som vanlig et enormt antall indere - rene Bombay Express i ghettoen bak. Selv foran hos meg satt det et par stykker. Her er det helt klart penger å hente med en litt aggressiv satsing,
SAS .....
Ble litt boblebrus før start og etter takeoff var det igjen klart for en obligatorisk G&T. Fant meg godt til rette i den nye businessklassen, og likte spesielt den fine hulen man kan stikke tåfisen inn i. Glimrende oppholdrom for fnater, elger og andre småkryp med tett nese. Ved ledig nabosete har man i tillegg hele hulen for sg selv! Desverre var flyverelgen forhindret fra å bli med på denne turen og han var ikke helt fornøyd da han fikk høre hva han gikk glipp av ..
Cateringen var slett ikke ueffen denne veien heller ... forrett var catfish - noe jeg egentlig heller hadde forventet å få den andre veien. Men god var den!
Valgte gås til hovedrett. En fugl jeg har lite erfaring med, men det smakte helt utmerket.
Heller ikke desserten skuffet, med en liten godtepose ved siden av.
748'en er fin og romslig. Pratet litt med purseren som ikke kunne få rost maskinen nok. Arbeidsklima, plass, luft - alt var klart bedre enn forgjengeren. Snek meg også opp og tok en liten titt i Anden Etage.
Ble lite testing av IFE'n da jeg nød medbrakt. Flyshowet var imidlertid svært bra, med to utekameraer som sto på hele veien. Etter hvert ble det lunch, med bl.a. en svært god gulasj.
Vi begynte etterhvert nedstigningen ....
.. og landet noen få små minutter etter rutetid.
Velommen til Dulles!
Hadde en lett ambisiøs plan med 1:15 til en innenriks Delta-avgang hjem til Atlanta. Selvfølgelig langt under det anbefalte 1:45 .. Jeg er lite kjent på
IAD, men fant ut at etter å ha blitt stappet inn i en 'mobile lounge' som tok oss til grensekontrollen, 10 minutters ventetid hos CBP, noen få minutter ekstra venting på bagasjen,
TSA-sjekk, tog til motsatt ende av flyplassen og rask springmarsj til gate B74, så hadde det gått med 1 time og tredve sekunder. 1 time gikk akkurat ikke .... gaten var tom og forlatt ettersom begge agentene hadde gått ned til flyet. Nabogaten kunne ikke hjelpe, men sa at de akkurat hadde gått ned ..
Velvel - så broen bli koblet fra og MD'en bli klar for push før den ene kom opp. Hun sjekket meg inn på neste, som gikk en time senere, så det kunne vært verre.
Neste var også en MD88, og ikke så mye å si fra den. Alt gikk i sin vante orden og vi fikk en velsmakende middag.
Ankomst i rute .. litt venting på gate men vi kom oss inn til slutt og bagasjen gikk allerede på båndet da jeg kom inn i ankomsthallen. Uten prioritytag..
Det var det - takk for titten !!