Planen min var opprinnelig å fly direkte fra Værnes denne ettermiddagen til Kristiansund med Widerøe. Jeg hadde imidlertid ikke turt å gamble på at 30 minutter connectiontid var nok, så siste rest av min beskjedne EuroBonus-konto ble i stedet brukt på avgangen dagen etter. Fornøyd med valget mitt, da det første jeg hørte etter kappgangen inn i terminalen var ”last call for Widerøe flight …øhm…. fæm-fæm-fæm…”.
Våknet neste morgen til en mindre hyggelig tekstmelding fra overnevnte selskap: ”Ditt fly er kansellert. Mvh. Widerøe”. Javel, tenkte jeg, og ringte
SAS for å høre hva jeg skulle gjøre. ”Skal undersøke litt, hold linjen et øyeblikk” lød det fra mennesket i andre enden av røret. Dette ble gjort, i 15 minutter, hvorpå jeg ble drittlei og la på. Ringte opp igjen noe irritert et kvarter senere, og ble booket om via Oslo. Jeg liker jo å fly, så en omvei på 100 mil tur retur var i og for seg greit.
SK379 TRD-OSL / Boeing 737-700 LN-TUD / 2A
Avgang var satt til 19:00, så jeg tenkte at hvis jeg klatrer om bord i flybussen rundt klokken 17 har jeg da særdeles god tid. Vi tok hotellrunden, men bussen ble ikke mer full av den grunn. Da vi satte kursen for Værnes kunne imidlertid sjåføren fortelle oss, tydelig irritert (les: eitrende forbannet) at på grunn av all snøen som hadde lavet ned det siste døgnet stod det et ukjent antall utenlandske vogntog spredt i grøftene langs E6-en mot Værnes. Dette hadde ført til at blant annet Hell-tunellen hadde vært stengt en periode, og at hennes kollegaer tidligere på dagen hadde brukt opptil tre timer på strekningen Trondheim –
TRD. Fisket frem telefonen for å se om det var noen senere avganger med
SAS som kunne korrespondere med SK2309 til
KSU. Det var det ikke.
Jeg, så vel som resten av reisefølget på bussen ble mer og mer stresset da trafikken gikk saktere og saktere. Innsjekk stengte klokken 18:30, og ikke faen om jeg skulle miste flyet mitt. ”Av veien” tenkte jeg, da de aller fleste hadde linet seg opp ved bussdøra med bagasjen i hendene allerede før vi rakk å rulle inn i Nord-Trøndelag fylke. Klokken 18:26 klappet vi til bussholdeplassen. Jeg tok innersvingen på et alt for stort reisefølge, og fikk sjekket inn på automaten to minutter på halv sju. Smekket på bagasjelappen, la bagen i den grå boksen og pep den avgårde.
Køen i sikkerhetskontrollen var imidlertid lang som et vondt år, og det gikk sakte. Ti over halv sju, kvart på sju, ti på sju og så var det min tur. Effektiv type Ryan Bingham i ”Up in the Air” følte jeg meg da jeg var gjennom, og så rett til gate.
2A om bord LN-
TUD var behagelig, og midtsetet var dessuten fritt. Herlig. En rask kaffe, før det var klar for nedstigning og en veldig behagelig landing. Klappet til gate på rutetid, og hadde godt over en time på meg før siste leg. Mat var da kjærkomment.
SK2309 OSL-KSU / Boeing 737-600 LN-RRY / 14A
Jeg skulle nå for første gang få stifte bekjentskap med pir syd. Og tja, hva skal man si? Der var kaldt, kjedelig og stinket vinylbelegg. Traff noen kjentfolk ved gaten, så tiden gikk likevel ganske fort. Ombordstigning omtrent 10 minutter før oppsatt avgangstid, og pushback rundt 20 minutter senere. Selve flyturen var noenlunde samme prosedyre som SK379 – en rask kaffe og en titt i VG er stort hva man rekker på 45 minutter. Kapteinen kunne melde om sidevind og turbulens på final, og vi vaglet litt frem og tilbake før vi endelig satte hjulene på 07 omtrent en tredjedel lengde inn på banen. Hadde dette vært for noen uker siden ville det ha påført oss en whiplash av et kaliber man ikke unner noen. Men med nyutvidet rullebane var jo ikke dette noe problem.
Så dett var dett. Dårlig med bilder denne gangen, men forhåpentligvis var det leseverdig.
