Hadde som nevnt kun fem dager i Kappstaden, og var derfor om å gjøre for meg å fylle dagene med noe fornuftig. Kan jo kjapt nevne at selve oppholdet startet med at bagasjen hadde blitt igjen på
LHR. Den kom jo selvfølgelig ikke før dagen etter, slik at jeg måtte bruke de første timene på et kjøpesenter nede ved «the Waterfront» for å handle det nødvendigste. Så mye for priority tag der, altså.
Ellers kan jeg også kort nevne at dyrt luksushotell var blitt byttet ut med et backpacker hostel. Hadde bestilt åttemannsrom, og betalte vel rundt 100 kr natten for det. Har reist en del de siste årene, og har bodd på vandrerhjem stort sett mesteparten av tiden. Jeg synes det er en kjempefin måte å treffe andre mennesker på, spesielt når man reiser alene, men vi har også gjort suksess når vi har vært to. Det er allikevel ikke til å komme bort fra at det kan bli en del rot med åtte stykker på samme rom. Spesielt når seks av dem er jenter i begynnelsen av tjueårene. Ikke at jeg klager på det altså
Hostellet lå meget sentralt til, og det var flott utsikt rett opp mot Table Mountain fra utgangsdøren. Hostellet ligger nede til høyre på bildet, og kalles «The Backpack». Var rent og pent, og kan anbefales til andre som liker å bo tett sammen med andre fremmede
Det var også kort gange til de fleste severdigheter i sentrum. Uansett så var prisene på taxi veldig lave, så det ble til at vi tok taxi mer eller mindre hele tiden hvis gåturen lå an til å ta mer enn femten minutter. Det er altfor lett å bli lat i utlandet.
Første dag forsvant da altså til shopping. Ikke akkurat min favorittaktivitet, men kunne ikke vase rundt i penklær heller. Litt senere på kvelden fikk jeg tatt en gåtur nedover mot sentrum, men ble en tidlig kveld ettersom det hadde vært lite søvn dagene i forveien. Jeg rakk for øvrig å bestille tur til en township dagen etter, og så frem til det.
TUR TIL TOWNSHIP
Som de fleste sikkert vet så var jo apartheid sterkt gjeldende i Sør-Afrika. Noe av det mest ekstreme apartheidregimet valgte å gjøre var å segregere fargede fra de hvite. Da gjennom å bygge såkalte townships hvor dem som ikke var hvite var tvunget til å bo. Forholdene i disse townshipene var mer eller mindre lik slummen. De færreste hadde arbeid, og kriminaliteten var meget høy. Disse townshipene eksisterer enda. Myndighetene begynte å jobbe for å bedre vilkårene deres da apartheid ble avskaffet, men det tar tid. Det bygges stadig nye hus som kan flyttes inn i, men det er snakk om titusenvis av mennesker, og townshipene vil nok eksistere i mange år enda.
Hadde det vært for noen tiår siden hadde ikke denne karen fått lov til å sitte på benken:
Han hadde heller ikke fått lov til å ferdes i et område hvor dette skiltet var
Fremdeles er det høy kriminalitet, og lite jobber å få. Mange bor kun i blikkskur som er iskalde om vinteren og glovarme om sommeren.
I dette rommet var det tre senger av samme størrelse, og tre familier som bodde. Hver familie hadde sin egen seng som de delte på.
Flere av dem som bor i townshipene jobber som guide for turister. Turistene er stort sett velkomne hos dem som bor der, fordi det genererer inntekter. Mange selger gjenstander som de lager selv, og slipper på den måten å måtte tigge til seg penger. I tillegg tjener selvfølgelig guidene penger på å informere og vise turistene rundt. Den dagen jeg var der hadde vi en guide som bodde i samme township som vi besøkte. Han hadde dermed god kunnskap og kjennskap til området. Vi fikk komme inn i boligene og sett de fattigslige kårene med egne øyne. Vi besøkte også en barnehage med masse blide barn. Det som slo meg var at alle virket så fornøyde og blide, selv om de ikke har stort. Det høres klisjéaktig ut, men det får en til å tenke på hvilke luksusproblemer vi bortskjemte nordmenn bekymrer oss for i hverdagen.
I tillegg fikk vi besøke et lite lokalt bryggeri. En gammel dame jobbet der, og hun brygget ølet i en gammel plasttønne. Dette var den lokale baren, og alle drakk ølet av en metallbøtte. Det var mye skum så man måtte blåse bort skummet før man kunne drikke. Det smakte faktisk ikke så verst!
ROBBEN ISLAND
Senere den dagen dro jeg også ut til Robben Island, hvor Nelson Mandela satt fengslet i 18 år. Interessant å få vite historien hans, og se hvor han holdt til. Guiden vår hadde selv sittet fengslet der i syv år, og hadde dermed god kjennskap til hvordan ting var og hvordan alt fungerte. Øya ligger 6,9 km fra nærmeste fastland, og ca. 12 km fra Cape Town. Sterke strømninger førte til at rømning fra fengselet med livet i behold mer eller mindre var umulig.
Utsikt mot Cape Town og Table Mountain fra Robben Island:
Og ellers fin natur på øya
Fengselet var overraskende stort. Nå husker jeg ikke i farten hvor mange som satt der på det meste, men antallet celler var større enn jeg hadde trodd. Øya er brukt til å huse fanger siden 1700-tallet, men ble i en periode mellom 18- og 1900-tallet brukt til å huse spedalske. Man mente at sykdommen var meget smittsom, og at det beste da var å isolere de syke fra omverdenen. Videre ble øya brukt til å beskytte Cape Town fra evt. angrep fra sjøen under 2. verdenskrig. Det kan man se i dag ved at det står kanoner utplassert på strategiske steder. Etter krigens slutt ble det igjen sendt fanger til øya, deriblant Nelson Mandela som satt fengslet der frem til 1982 før han ble omplassert.
Og sist, men ikke minst, cellen hvor Nelson satt i 18 år. Må ha vært kjipe greier.
Det er faktisk også en liten flystripe på øya. Denne fikk jeg ikke sett med egne øyne, men har hørt rykter om at går an å fly ut dit med små privatfly. Hadde vært artig å prøve hvis det hadde vært mulig! Men som med alt annet, så får det bli en neste gang.