Det er sjelden man ser så mange engasjerte kommentarer som er så ensidige.
Som de like engasjerte debattantene sikkert har fått med seg, så er det mange som tjener penger i luftfarten, det være seg tjenesteleveranører, parkeringsselskaper, tax-freebutikker, lufthavnoperatører, securityselskaper, gebyrpåleggere, m.fl.
Få av disse har like strenge krav, større kapitalbehov for nødvendige materiellfornyelser, krav til større ekspertise i mange ledd m.m. som flyselskapene.
Allikevel har et frisluppet marked med en påfølgende nesten bisarr priskrig ført til at de eneste som ikke - eller knapt - tjener penger, er flyselskapene, til tross for dramatiske omstillinger som er vanskelig å forstå for utenforståelse, og enorme reduksjoner av alle typer marginer i retning absolutte minstekrav, noe som ikke synes å være betenkelig for kunden i det frislupne markedet.
Så når et flyselskap, enten det er
SAS, Ryanair, Norwegian, Finnair, Flybe, Lufthansa på et tidspunkt eller annet balanserer på en økonomisk og finansiell knivsegg, uten å gå under minstekravene for sikkerhet og service, men i stedet ser seg nødt til å heve prisene noe, enten direkte eller gjennom gebyrer av ymse slag, bør en kanskje la fingrene hvile litt over tastaturet mens man reflekterer en smule over hvilke reaksjoner leverandørene etterhvert må gjøre ovenfor "markedet" for å kunne delta i konkurransen en stund til.
For en ting er sikkert, skulle den ene av to hovedkonkurrenter i et marked som det norske måtte legge inn årene i konkurransen, vil det ikke gå lang tid før den gjenværende vil måtte sette opp sine egne priser - minst til det som er nødvendig for å drive i null, men helst dit hvor det kan dekke opp for tap en har pådradd seg i priskrigen, og aller helst dit en må for å gi eiere og ansatte en fornuftig avkastning i forhold til det det har kostet dem å drive selskapet gjennom krigen.
Luftfarten i Europa har antakeligvis knapt begynt på det som kommer til å bli store omveltninger i år og i de nærmeste årene som kommer. Nedgangstider og stramme økonomiske virkeligheter i mange - og flere og flere - land, en miljøsituasjon som nok har kommet i skyggen av finanskrisene, og et marked som ikke nødvendigvis forstår sitt langsiktige beste, gjør at om man er bekymret for at ferieturen, jobbreisen eller andre utflukter skulle medføre noen kroner ekstra for å dekke flyselskapenes utgifter rundt et kredittkortgebyr, bør man kanskje løfte øynene litt for å ta over seg hva som skjer i det store bildet, og hvilke konsekvenser det vil kunne ha for alle flyreisende i Europa, og ikke minst i Skandinavia. Noen vil glede seg over endringer, andre vil neppe se dem som lystige, men forandringer vil det med stor sannsynlighet bli for mange, og et "hylekor" over et i den store sammenhengen relativt lite kredittkortgebyr hos ett eller flere herværende flyselskaper, vil nok bli som en liten vanndråpe på en østlandsk sommerdag å regne i forhold.