Quote:
Originally Posted by Polaris
Ser hvor du vil, men flyskrekk-folk flest blir ikke hysterisk eller peivende med armene når de blir redde. Pilotene ser deg jo an, og ved en anledning ble jeg direkte spurt om jeg ble hysterisk hvis det ble turbulens.
For min del blir jeg ekstremt stille, anspent, og kan gjerne sitte helt fiksert mens jeg stirrer på ett punkt ut av vinduet under turbulens. Da er det bra for meg å få observere, analysere og lære av det jeg ser foran meg. Se at pilotene er helt avslappa og ikke bryr seg. I stedet for at ei flyvertinne skal preike om statistikker jeg ikke bryr meg om, hun må jo uansett sitte fastspent om det blir turbulens.
Ofte baserer flyskrekk seg på kontrollbehov, å få en tur framme kan gi svar på dette kontrollbehovet.
|
Heh, min tante fløy til USA med en venninne (for mange herrans år siden), som hadde kraftig flyskrekk. Crewet var obs på dette, og godt over Atlantern spurte vertinna om hun ville komme fram å se hvordan det funket i praksis, så hun kanskje ble litt mer trygg på å fly. Hun sa seg villig. Etter noen minutter kom hun tilbake stiv som en pinne og bleik i trynet (angivelig), satt seg stille ned og stirret tomt ut i ingenting. Min tante spurte "Nå, hvordan er det der framme?", hvorpå venninna svarte med skrekk i stemmen: "De gjør jo ingenting!".
On topic, jeg har vært svært heldig med jumpseat. Jeg har flere turer på 0C enn andre seter, selv om jeg ikke har noe ID-kort å vise til. Kort og greit, vær høflig, oppriktig, og prøv å legg vekt på hvor mye entusiasme du har for faget (uten å virke hysterisk, dog). Hvis du er så heldig at du har gjort noe innenfor faget som er litt uordinært (Som f.eks mitt store salgspunkt, full motion sim), bruk det, men ikke overdriv. Prøv også å få prata med crewet når de ikke har mye å henge fingrene i. Som f.eks når jeg skulle fly hjem for en uke sida og havna bak kapteinen i kaffekøa inne i terminalen
