Flyprat - View Single Post

Utflyttet · 25-12-2005, 08:09

Jeg har ikke fått tømt kamera enda, men etter inngripen fra de indre sirkler, og reissue av en dorull, så kom je gmeg avgårde. På grunn av mye koordinering mellom me gog SAS og min TA så ble det ikke noe søvn natten før jeg dra fra Portland, men med noe rolig channel 9 i bakgrunnen så kom jeg meg til LAX.

Turen ned var ikke så spennende, en A320 med UA, en hyggelig crew, og etter et hint skrudde de på channel 9. De serverer nå "mat" på PDX-LAX om morran, som består av noen bter grønt, som var helt OK, og en criossant-muffin-bagle innpakket i folie, som inenholder to typer ost og noe skinkebiter. Grundig nuket i en ovn til det ugjenkjennelige. Utvalget drikket var derimot OK, juice i fjørti slag, og karen ved min side ville ha vi på denne tiden. Hver sin smak klokken 0600.
Vel nede i smoggen og havtåken fant kapteinen frem til en flyplass som lignet voldomst på Heathrow. Spredd utover et stort område, bygget rundt århundreskiftet, og med rørlegging som ville gjort en brite stolt fant vi det som heter LAX.
En hurtig gange og vips var jeg over i TBIT, som viste at dagns innsjekk for SQ hadde nettopp åpnet. Etter å ha børstet bort en ansamling individer fra de uvaskede massene som hadde forvillet seg nedover den blå løperen til Raffles class var kjapt gjort å få utstedt boardingkort for sete 24H. Som på FRA-JFK var dette første gang jeg har flydd åp lowerdeck og forran gardinen på en 747.

Men nå, litt shopping. Jeg hater shopping, og jeg hater samling av lokale souvenirer, med ett unntak: Hard Rock Cafe. Det var enda tidlig, men jeg gamblet på at HRC i Los Angeles et eller annet sted var åpent.

Vel nede i taxikøen forsøkte jeg å spørre meg rundt hva man kunne forventa å bli avrevet for en tur fra LAX til en HRC og tilbake, og de estimerte 40-100USD. Så mye for presisjon. Taxi-sjåføren min var en etnisk differensiert herre (i disse PC-tider mener jegherved at han ikke var hvit.) som var like introvert og innesluttet som Richard Pryor, og hadde like mange meninger som han også. Vi ble fort enig om at en mini sightseeing og jakting på HRC glass og tshirt var en fin foreteelse for morgenen.

Turen tok meg rundt hlave sentrum, først til den som lå oppe i Brentwood eller så, som enda var stengt, og etter litt kjapp konsultering ble vi enig om at neste alternativ måtte være Universal Studio. Den åpnet samtidig, men da slapp vi henge og slenge i 30 mins. På turen der fikk jeg med meg litt av Hollywood, både shopping strøk og en grei beskrivelse av industrien San Fernando Valley er mest kjent for, og fikk spesielt utpekt hovedkvarteret til blandt annet Vivid Entertainment.

Vel fremme i UNiversal Studios fant jeg frem til HRC i notime og gikk lykkelig derfra med min standard tshirt, to pilsner glass og to shot glass. Og så var det rake veien ned til LAX. Ikke at det var så mye å se, det var så tåkete at noe bilder av noe kvalitet var det ikke snakk om, og selve flyplassen er like interessant som som en kvise på ræven.

Etter å ha passert skokarnivalet og strippet meg for belte, mynter og det meste annet, fått kjeft for å ikke ha tatt min D70 ut av sekken når de spurte om laptoppen og litt andre artige opplevelser vra det turen kjapt innom Silver Kris Lounge. Jeg har på forhånd hørt at SQ sin lounge på LAX (i likhet med de fleste andre sin lounge der og flyplassen generelt) var så interessant som en herredass på et utested klokken tre om natten. Etter noe å drikke innså jeg at det var like greitt å satse på å komme seg ombord tidlig.

Etter en lengre spassertur ut til gaten var det heldigvis egen kø for Raffles og de fremme, så det var bare å bane seg vei. En høfflig henvendelse ved gaten bekreftet at setet ved siden av meg var ledig, og vel ombord var det bare å innrede seg for ett sovesete og ett spise/jobbe-sete.

25-12-2005, 08:09	#19
Utflyttet Ute på tur Join Date: Sep 2004 Location: Bergen, Norway Posts: 10,012	Replying to Topic 'The Grinch's tale' Jeg har ikke fått tømt kamera enda, men etter inngripen fra de indre sirkler, og reissue av en dorull, så kom je gmeg avgårde. På grunn av mye koordinering mellom me gog SAS og min TA så ble det ikke noe søvn natten før jeg dra fra Portland, men med noe rolig channel 9 i bakgrunnen så kom jeg meg til LAX. Turen ned var ikke så spennende, en A320 med UA, en hyggelig crew, og etter et hint skrudde de på channel 9. De serverer nå "mat" på PDX-LAX om morran, som består av noen bter grønt, som var helt OK, og en criossant-muffin-bagle innpakket i folie, som inenholder to typer ost og noe skinkebiter. Grundig nuket i en ovn til det ugjenkjennelige. Utvalget drikket var derimot OK, juice i fjørti slag, og karen ved min side ville ha vi på denne tiden. Hver sin smak klokken 0600. Vel nede i smoggen og havtåken fant kapteinen frem til en flyplass som lignet voldomst på Heathrow. Spredd utover et stort område, bygget rundt århundreskiftet, og med rørlegging som ville gjort en brite stolt fant vi det som heter LAX. En hurtig gange og vips var jeg over i TBIT, som viste at dagns innsjekk for SQ hadde nettopp åpnet. Etter å ha børstet bort en ansamling individer fra de uvaskede massene som hadde forvillet seg nedover den blå løperen til Raffles class var kjapt gjort å få utstedt boardingkort for sete 24H. Som på FRA-JFK var dette første gang jeg har flydd åp lowerdeck og forran gardinen på en 747. Men nå, litt shopping. Jeg hater shopping, og jeg hater samling av lokale souvenirer, med ett unntak: Hard Rock Cafe. Det var enda tidlig, men jeg gamblet på at HRC i Los Angeles et eller annet sted var åpent. Vel nede i taxikøen forsøkte jeg å spørre meg rundt hva man kunne forventa å bli avrevet for en tur fra LAX til en HRC og tilbake, og de estimerte 40-100USD. Så mye for presisjon. Taxi-sjåføren min var en etnisk differensiert herre (i disse PC-tider mener jegherved at han ikke var hvit.) som var like introvert og innesluttet som Richard Pryor, og hadde like mange meninger som han også. Vi ble fort enig om at en mini sightseeing og jakting på HRC glass og tshirt var en fin foreteelse for morgenen. Turen tok meg rundt hlave sentrum, først til den som lå oppe i Brentwood eller så, som enda var stengt, og etter litt kjapp konsultering ble vi enig om at neste alternativ måtte være Universal Studio. Den åpnet samtidig, men da slapp vi henge og slenge i 30 mins. På turen der fikk jeg med meg litt av Hollywood, både shopping strøk og en grei beskrivelse av industrien San Fernando Valley er mest kjent for, og fikk spesielt utpekt hovedkvarteret til blandt annet Vivid Entertainment. Vel fremme i UNiversal Studios fant jeg frem til HRC i notime og gikk lykkelig derfra med min standard tshirt, to pilsner glass og to shot glass. Og så var det rake veien ned til LAX. Ikke at det var så mye å se, det var så tåkete at noe bilder av noe kvalitet var det ikke snakk om, og selve flyplassen er like interessant som som en kvise på ræven. Etter å ha passert skokarnivalet og strippet meg for belte, mynter og det meste annet, fått kjeft for å ikke ha tatt min D70 ut av sekken når de spurte om laptoppen og litt andre artige opplevelser vra det turen kjapt innom Silver Kris Lounge. Jeg har på forhånd hørt at SQ sin lounge på LAX (i likhet med de fleste andre sin lounge der og flyplassen generelt) var så interessant som en herredass på et utested klokken tre om natten. Etter noe å drikke innså jeg at det var like greitt å satse på å komme seg ombord tidlig. Etter en lengre spassertur ut til gaten var det heldigvis egen kø for Raffles og de fremme, så det var bare å bane seg vei. En høfflig henvendelse ved gaten bekreftet at setet ved siden av meg var ledig, og vel ombord var det bare å innrede seg for ett sovesete og ett spise/jobbe-sete.