LX 380
ZRH-MAN
3F
Business Class
Etter en knallhard natt i Zürich, var det en sliten ILS2 som forlot leiligheten med kurs for flyplassen. Svettetoktene meldte seg umiddelbart, men ikke pga fyllesyke - det var 20 grader ute! Alt som het kollektivtransport var dermed uaktuelt og det ble første og beste taxi til
ZRH.
...og jeg kan ikke få understreket dette nok;
ZRH er en
genial flyplass. Man blir kjørt rett til Business / First check-in, åpent, romslig og rolig, hyggelig check-in, smooth Fast Track og lekre lounger. Svettetoktene var som blåst bort, og i stedet meldte tørsten seg.
Jeg prøvde først Senator Schengen, men ble anbefalt Non-Schengen ved D-gatene. En hyggelig fotballprat med dragen ble det også, men loungen hadde et stusselig matutvalg. Kun suppe, sylteagurker og småkaker?!? Godt man flyr Business da, så får man litt fór i kroppen.
I mellomtiden ble karbohydratene levert av Cardinal Lager.
En 15 min delay var varslet, men ruslet mot gate ca 15 min før oppsatt avgangstid likevel. Boarding var faktisk startet da jeg nådde gate D55, som i
ZRH betyr bussgate. Det er alltid et underlig skue å se folk jage på for å komme seg ut i bussen - de må jo vente på sistemann uansett. Jeg satte meg i stedet ned og så den første bussen kjøre avsted, men folk fortsatte likevel å "boarde"' til tross for at de bare ble stående i et trangt venteområde.
Etter at nok en buss hadde forlatt oss og den tredje bussen ankom, var det greit å gå frem til gate. Flyturens 20 smarteste passasjerer ble transportert ut til flyet, men der bar det rett i køståing likevel. Huttemegtu så tregt boarding gikk, til tross for at både fremre og bakre inngang ble benyttet, men med 20 grader og sol var det i grunnen greit med litt frisk luft.
Vi kom oss omsider ombord, 7 rader med Business med kun to ledige seter - sånt klinger i kassen. Jeg hadde for øvrig sete 3F, og denne maskinen var utstyrt med
NEK - Neue Europa Kabine, som et eller annet nék har funnet opp. Harde seter, men ok beinplass i og med at setelommen er flyttet opp i øvre del av seteryggen foran.
Det ble en relativt kjapp takeoff og opp i cruise, setebeltskiltet ble slukket - ja, nå var det bare å åpne baren.
Eller ikke.
Etter å ha fått en våtserviett og en flaske vann før takeoff, tok det imponerende 35 minutter før jeg så snurten av en dråpe alkohol, og det med et to-personers crew i Business.
Jeg fikk omsider en øl samtidig som det kalde måltidet, men altså ingen drink før maten. Det var for øvrig noe pastagreier, som smakte helt greit, uten at kokken skal anklages for å fete oss opp med store porsjoner. Høydaren var imidlertid desserten, en eller annen kake med krem. Nam!
Etter måltidet så jeg frem til en G&T, men også det tok sin tid, fordi de på død og liv skulle servere kaffe i kopper med fat, sølvskje, ja, fiks ferdig tilberedt til samtlige pax. Det tok uendelig lang tid, til tross for at begge to jobbet med det, men jeg fikk omsider brennevinet mitt - og da ble alt meget bedre.
Jeg begynte for øvrig å lure på om jeg hadde drukket for mye, fordi etter to pils og en halv G&T fikk jeg det for meg at det mannlige crewmedlemmet konsekvent snakket norsk til meg. Det viste seg imidlertid at jeg trygt kunne drikke videre, fordi han var svensk og hadde funnet ut at jeg var norsk. Han måtte åpenbart ha sjekket paxlisten og sett at jeg verken het Horst Tappert eller Harry Klein, så kudos for det. Crew-et var for øvrig blide og hyggelige, men arbeidsfordelingen og tempoet var ikke dette parets sterke side.
Vi landet med en marginal forsinkelse, men jeg hadde god tid. Da passet det for så vidt greit at Priority-bagasjen heller ikke fungerte i klassesamfunnets hjemland, men jeg har etter hvert begynt å gi opp dette i Europa.
Tallenes tale
1 x Øl
1 x GT
1 x Vann
0 x Toalettrekere (eksl. C)
1t 35m flytur