4. mars 2012, kl. 14.05:
Ryanair
FR5475 Alicante (
ALC)–Madrid (
MAD)
Boeing 737-800W
I Alicante har den gamle terminalen,
som jeg besøkte for to år siden, bare blitt stående som et spøkelseshus etter åpningen av den nye terminalen. Denne likner på mange måter på de nye terminalene både i Barcelona og Malaga, svært høyt under taket og mye glass.
Det er bare Ryanair og Iberia som flyr mellom Alicante og Madrid og ettersom sistnevnte ikke tilbyr rimelige enveisbilletter, sparte jeg statskassen for en del lapper ved å fly Ryanair til 10 Euro. En halvtimes tid før avgang hadde en kø begynt å etablere seg ved utgangen - og jeg ble regelrett imponert over den spanske køkulturen. Selv om det var rikelig med anledning til å snike i køen eller å etablere konkurrerende køer, stilte folk seg nærmest automatisk i en slags bueformet kø.
Flyplassen fremstår veldig bra - og flyplassmyndighetene har åpenbart skjønt at flyplassen er populær blant nordmenn.
Dagens maskin, EI-
EMP, kom inn fra Madrid 25 minutter før vår avgangstid og ble raskt tømt mens vi stod i ”preboarding” i en trapp. På vei ut til flyet mistet jeg ombordstigningskortet mitt, som man altså må vise til flyvertinnen idet man kommer om bord. Det blåste av gårde, men jeg klarte heldigvis å fange det. Jeg gikk inn bakdøren og en meget hyggelig britisk flyvertinne ønsket velkommen om bord og jeg valgte å slå meg ned på nest siste rad, sete 32A.
Maskinen nådde omtrent 70 prosent kabinfaktor og midtsetet ble stående tomt. Besetningen var faktisk meget hyggelige og selv om de hadde det vanlige salgssirkuset med konstant masing om uslåelige tilbud (som det gang på gang viser seg at ingen likevel benytter seg av), var det ikke veldig plagsomt ettersom flytiden bare ble beregnet til en time over en distanse på 355 kilometer. Det å fly Ryanair mellom Nord- og Sør-Europa må riktignok være forferdelig slitsomt.
Det var ganske mye turbulens både ved avgang og landing, kanskje det også hadde noe med at jeg for en gangs skyld satt bakerst og ”følte” flyet på en annen måte enn ellers. I Madrid ble det som vanlig en helt vanvittig lang taksetur på 15 minutter fra den nordligste 18L-rullebanen på 3500 meter til Terminal 1 som inngår i et sammenhengende bygg med terminalene 2 og 3 også. På veien passerte vi Terminal 4 som faktisk består av to gigantiske terminaler beliggende 2,5 kilometer fra hverandre. Flyplassen må ha en helt elendig plassutnyttelse: bare Terminal 4 er fem ganger så stor som terminalen på Gardermoen, men målt i antall passasjerer er flyplassen litt over dobbelt så stor.
I Madrid bruker Ryanair flybroer, og det var ikke mulig å gå ut bak, ergo var det ikke så lurt å sitte bakerst likevel.