Så var det altså Burma. Dessverre ble det bare et opphold på tre hele dager i Yangon for denne gang. Jeg kunne utmerket godt tenke meg å se mer av landet - spesielt nå - ettersom det er inne i en brytningstid.
Et par ting som man turist må være obs på er at det ikke finnes minibanker i landet og å bruke mobiltelefonen kan man bare glemme. Kredittkort funker heller ikke, men mitt hotell ParkRoyal, hadde en service der man kunne bruke kredittkortet, og så ble det ordnet gjennom hovedkontoret deres i Singapore. Internett funket fint på hotellet, også Facebook og gmail.
Man bør således sørge for å ha med et passe beløp i dollar. Drosjen fra flyplassen inn til hotellet kostet 10 dollar. Det stod en kar og organiserte dette, men da jeg kom fram til selve drosjene pågikk en krangel - men ikke alvorlig nok til at det gikk ut over meg. Jeg satte meg i en veldig shabby drosje og ble fraktet trygt fram. Drosjene er generelt svært shabbye og skitne, men veldig billige, stort sett mellom 7,5-15 kroner uansett hvor man skulle i byen.
Etter så ha kjørt gjennom gater og streder mot hotellet var det et mektig syn å se den største pagoden opplyst ! Trygt framme på hotellet orket jeg ikke så mye mer den dagen - det var en japansk restaurant på hotellet og jeg mesket med med store mengder fullt brukbar sushi. Hotellet virket være fullt av asiater, jeg hadde inntrykk av at det var mange japanesere der.
Dagene gikk med til å rusle i gatene, spise bedre mat og å besøke den berømte Shwedagon-pagoden. Det var spesielt å rusle i disse gatene - der folk virket vennelige og svært nysgjerrige. Flere, tydelig uten økonomiske interesse, sa "hei" og lurte på hvor jeg kom fra. En stor vestlig mann vakte også en viss nysgjerrighet hos flere generasjoner.
