Spol frem til søndag, og etter en lang taxitur til flyplassen var det på tide å sjekke inn. Air Canada hadde 6-7 skranker dedikert til Business-class, i tillegg til to multi-skranker som i tillegg tok imot super-duper-ekstra-sjefsplatinum-kongekrabbe-kunder. Problemet var at bare tre av skrankene var bekvinnet, og køen var lang. Jeg følte meg ikke spesielt prioritert der jeg stod, og det ble mye uffing og oiing fra de andre i køen. Når det endelig var min tur hadde hun i skranken store problemer med å sjekke meg inn helt til Oslo. Hun bad meg derfor få et boardingkort for strekningen
FRA-
OSL når jeg ankom Tyskland neste morgen. Greit nok, tenkte jeg, men i det hun ga meg boardingkortet mitt oppdaget jeg at hun slett ikke hadde sjekket meg inn i det hele tatt. Det var faktisk en tilfeldig person på turistklasse hun hadde sjekket inn, så da var det bare å brumme vennlig så hun kunne gjøre hele jobben på nytt. Denne gangen ble jeg sjekket inn helt til Oslo.
Etter en omstendelig sikkerhetskontroll var det på tide å prøve det veldig morsomme ekspress-rullefortauet (Express Walkway). For de som ikke har prøvd et sånt før, så er det et rullefortau som går kjempefort. Man må faktisk holde seg godt fast, men ikke glemme å nyte turen
Neste stopp var Maple Leaf Lounge, som var stor og luftig. Utvalget av mat var så som så, men snacks og drikke var det ingenting å utsette på.
Det eneste negative med loungen var det trådløse nettet som var tregt... Faktisk så var de fleste trådløse nettene jeg prøvde i Toronto trege. Man skulle nesten tro noen hadde helt lønnesirup i alt som var
Før boarding ble det tid til litt sightseeing i terminalen, hvis man kan kalle det det. Tilted Spheres var navnet på denne kreasjonen, av en kar ved navn Richard Serra:
Så var det på tide å nok en gang gå om bord i en fugl fra Air Canada:
----------
YYZ-FRA
22. januar 2012
LH5475 (AC-materiell)
B777-333ER
First Executive (Business)
Sete 5A
----------
Her var det nesten litt trangt i forhold til i A330en jeg hadde på veien over. I stedet for 1 + 1 + 1, hadde de vært frekke nok til å presse inn 1 + 2 + 1. Ja-ja. Godt det var en nattflyvning sier nå jeg
Servicekonseptet (og setet) var den samme som på flyvningen fra Frankfurt, bortsett fra at velkomstdrinken denne gangen var ekte champagne. Etter take-off falt valget på en cognac før maten ("kun" V.S.O.P.). Etter hvert var det middagsservering, og til forrett fikk jeg servert laks og en salat, samt et glass hvitvin. Til hovedrett valgte jeg biff, som var overraskende god. Den ble akkompagnert av en fyldig rødvin før jeg avsluttet med ost, kjeks og portvin.
Etter ennå en episode med "Parks and Recreation" begynte det å nærme seg leggetid. Men før jeg la setet bakover, bestemte jeg meg for å sjekke ut selvbetjeningsbaren. Den kunne minne om den som
SAS har, bortsett fra at utvalget var bedre. Her var det linet opp alt de kunne tilby av vin, øl og sprit i tillegg til skåler med nøtter. Det var også sandwicher, sjokolade, brus, juice og vannflasker.
Etter en tannpuss la jeg meg, og sov veldig godt helt til frokosten ble servert neste morgen. Den tok jeg visst ikke noe bilde av, og ikke klarer jeg å huske hva det var som ble servert. Men jeg mener å huske at jeg var fornøyd, om enn noe trøtt og forvirret.
Vi landet i Frankfurt litt før kl 06, om jeg ikke tar helt feil. Siden det var såpass lenge til neste flyvning gikk jeg rett inn i første og beste Lufthansa-lounge for å slappe av. Planen var å jobbe litt, men jeg var ekstremt trøtt, og jeg valgte heller å sove et par timer i en liggestol. Med alarm på telefonen gikk det veldig bra, og jeg våknet i god tid før siste flyvning.
----------
FRA-OSL
23. januar 2012
LH6230 (SK-materiell)
B737-700
Business
Sete 2F
----------
I business-kabinen var det fem passasjerer, inkludert undertegnede. Også på denne flyvningen ble det servert en varm lunsj, og det var mer fisk. Det smakte slettes ikke verst.
Etter en ny lur våknet jeg når vi begynte nedstigningen til Gardermoen. En myk landing senere så var Canada-eventyret ute.
Hvis jeg skal gi en oppsummering av hvordan det var å fly business med Air Canada så må jeg si at det var en veldig god opplevelse. Setet, og kabinen, var helt fantastisk. Kanskje litt kjedelig hvis man reiser sammen med noen, men reiser man alene får man masse privatliv. Servicen er nok litt som hos
SAS: hit or miss. På flyvningen til Toronto var det helt upåklagelig service, men på hjemturen var den litt mer mekanisk uten det helt store ekstra. Men hva gjør vel det når man kan kose seg i herrrrlige seter som AC tilbyr.
Og hvis noen lurer på om jeg kjøpte billetten på tilbud, så er svaret JA

Den ble kjøpt 14. desember til ca. kr 9990,-. Og ja, jeg vet at jeg hadde fått dobbelt så mange poeng ved å fly LH-materiell, men jeg tror neppe business-kabinen kan måle seg med AC.
Det var det - takk for at du ville lese om turen min