Jeg har jobbet mye med prisene og fordelingen (Proratering som det heter på fagspråket) og siden jeg ikke lengre er knyttet til noen av selskapene kan jeg godt dele min kunnskap:
Det første eksemplet er egentlig ikke en CodeShare:
TRD SK OSL TG BKK TG OSL SK TRD Thai Dokument (Billett) her vil Thai ha en avtalt pris med
SAS for
OSL TRD som grovt regnet er 70% av
OSL TRD OSL prisen i samme i tilsvarende klasse (en har ofte et sett med slike "prorate" avtaler).
En codeshare ville ha sett slik ut:
TRD SK
OSL SK
BKK SK
OSL SK
TRD - hvor det er TG "metall"
OSL BKK OSL og
SAS kunne sette sitt eget rutenummer
OSL BKK OSL. En normal Codeshare avtale vil bety at man deler utgifter og inntekter etter en nøkkel - ofte 50/50
OSL BKK OSL - dvs. at man først regner ut og trekker fra flygninger før og etter - i dette tilfellet
TRD OSL TRD, dette trekkes også fra etter en nøkkel (prorate) som i dette tilfellet kan være ganske lav (på linje med de laveste prisene i markedet).
Et eksempel jeg jobbet mye med var før Air France åpnet Seattle Paris - hvor man inngikk en Prorate avtale med Alaska Airlines for F og Y mellom
SEA og
SFO i sin tid var det USD 345.00 t/r for F og 129.00 t/r for Y - av markedsårsaker valgte Air France å "sponse" dette og "common rate" Seattle med San Francisco (ganske vanlig at det er like priser over lange distanser (
OSL -
CDG -
SEA og
OSL -
CDG -
SFO kostet ofte det samme) slik at kundene ikke så dette "tillegget"
har mye mere informasjon om det er interessant (kan nesten like mye om dette som Dottore
TOS kan om Bonus ;-) )