Siste del:
AVREIS
EDAG:
Etter en hyggelig uke i Rhone Alps var det så tid for hjemreise lørdag 04/02.
Oppmøte i resepsjonen kl.06:45. Bussen som skulle ta oss til
GNB var 20-25 minutter forsinket. Og for en busstur, steikande galne disse franske bussjåførene jo. Han satt stort sett med en hånd på rattet. Den andre brukte han til å sende SMS’er med samt lese avis og til og med en brosjyre så jeg at han satt og bladde i. Samtidig som han grisekjørte ned fjellene. Alt som kunne kjøres forbi skulle kjøres forbi, inkludert Land Rovere, Mercer og BMW’er. Samtidig som det sto massevis av både biler og busser ved siden av veiene og la på kjettinger p.g.a. dårlige kjøreforhold. Satt med hjertet i halsen helt til vi var kommet oss ned og ut på motorveien.
Vi kom oss da frem til slutt og fikk sjekket inn bagasjen vår. De veide bagasjen her også og den veide nøyaktig 22,7 kg, pluss 6,7 kilo for det som var plassert inne i skiposen. I tillegg håndbagasje. Men slapp å betale noe ekstra.
Så var det fremvisning av pass flere ganger enn jeg noen ganger har opplevd før, omtrent så her:
- Til dama som sjekket meg inn
- Til ham i skranken ved siden av som tok i mot skiene mine
- Til ham som sto 10 meter før slusa inn til sikkerhetskontrollen
- Til ham som ba meg passere gjennom scanneren i sikkerhetskontrollen
- Til hun som pinlig nøyaktig gikk gjennom alt jeg hadde lagt på båndet i sikkerhetskontrollen
- Til hun som slapp meg ut slusa fra sikkerhetskontrollen og inn i avgangshallen
- Til de 8! Personene som sto bak skranken når boarding tiltok
Altså 7 ganger. Smått utrolig og totalt ineffektivt.
Hun som sjekket bagasjen min i sikkerhetskontrollen lurte forresten fælt på hva GoPro kameraet mitt var for noe. Hun fiklet vel og lenge med det og når jeg endelig fikk det tilbake kunne jeg konstatere at hun hadde bokstavelig talt trykket på de rette knappene.
Ikke bare var det slått på, men jaggu meg hadde hun klart å sette i gang filming også. Fikk meg en god latter når jeg senere fikk sett denne korte videosnutten. En lett forvirret fransk funksjonær, som litt irritert ser rett inn i linsa og tydeligvis ikke forstår hva dette er for noe. Vel, den filmen slettet jeg.
SK7528 /
SAS charter) /
GNB-
OSL / 736 / sete 11A / kabinfaktor: 3/5 dels fullt omtrent
Ca. 45 minutter før vår avgangstid landet vår 736 på
GNB. Ca. 20 minutter senere begynte boarding. Dvs. At de 8 personene bak skranken hadde først store problemer med å få åpnet dørene så litt forsinkelse ble det. Boarding completed og take-off omtrent på tide litt over kl.12:30. Hyggelig og oppmerksomt crew også denne gang, selv om de vi hadde sørover var hakket vassere på service etter min mening.
Kjøpte meg en flaske vin og to pils også denne gang. Også nå fikk vi mat, denne gang mat levert fra en leverandør i Lyon. Brukbart denne gang også, men dårligere enn på turen sydover. Fikk 5 biter kylling med tilhørende salat og litt pasta og noe ost uten kjeks samt en slags sjokoladekake. Fikk tilbud om varme rundstykker, veldig gode sådan, 3 ganger, og påfyll av kaffe fikk vi faktisk hele 4 ganger; bra!
Kapteinen opplyste etter en stund om at vi nå var på vår marsjhøyde 26000 fot og at været stort sett ville være bra hele veien. Han opplyste også om at temperaturen var ca. -20 på
OSL. Ikke akkurat det jeg ønsket meg.
Flyturen var helt grei og som sådan begivenhetsløs. Satt og hørte på musikk og halvsov resten av turen.
Forøvrig en helt fin landing i kulda på
OSL, landet fra nord.
Etter en kjapp tur i taxfree sjappa lå både ski og bagasje klar og ventet på meg på bagasjebåndet. Da var det bare å komme seg på buss 44 som tok meg til Comfort Runway.
Måtte forresten hjelpe to smått stressa men hyggelige unge amerikanske damer med å finne ut hvilken buss de skulle ta for å komme seg til Kongsvinger, av alle plasser. De var nettopp ankommet
OSL fra Chicago via
CPH og var veldig takknemlige for hjelpen. Dagens gode gjerning utført.
Fikk rom med utsikt mot
OSL denne gangen og fikk sett noen avganger på relativt nært hold, selv om den nærmeste rullebanen så ut til å være minst i bruk.
Etter nok en god buffet på Comfort Runway gikk jeg rett og slett og la meg.
Søndag 05/02
DY190 /
OSL-
HAU / 738 / sete 1A / kabinfaktor: nesten helt fullt
Tid for siste flytur denne gang. Møtte opp i god tid og sjekket inn på automaten. Gikk deretter til bagdrop hvor jeg for første gang måtte betale for overvekt. 130 kroner for de 2,7 ekstra kiloene takk.
Etterpå bar det bort til DY’s bånd for innlevering av skiene.
Tenkte jeg skulle avslutte ferien med et glass vin i den tapasbaren i andre etasje til venstre rett etter sikkerhetskontrollen. Der fikk jeg meg rett og slett et lite sjokk;
NOK 130! For et glass helt ordinær hvitvin. Ran rett og slett.
Vel, maskinen som skulle ta meg til Haugesund, «Povel Ramel», parkerte ved gate 32 en halvtime før vår avgangstid. Vi var allikevel klar for push-back i god tid. Men så ble det plutselig helt stille i 5 minutter, så 10 minutter, før Kapteinen opplyste om at det ville bli mere forsinkelser fordi staget til traktoren som skulle pushe oss rett og slett var røket. Så da ventet vi litt på en annen traktor før vi kom oss bort til de-icing i kø rett bak SK’s maskin som også skulle til
HAU.
Take-off etterhvert ca.halvtimen etter rutetid.
Etter tre veldig behagelige og rolige flyturer ble dette en mer rufsete tur. Kapteinen sa allerede mens vi sto ved gate at det kom til å bli lett turbulens allerede fra take-off og at det kunne bli en del turbulens ved innflygning og landing.
Så vidt jeg kunne se var det omtrent fullt fly.
Så fikk jeg da sendt mine første SMS’er fra 26000 fots høyde siden maskinen hadde wifi. Kjekt med wifi men tviler vel på at det er noe jeg kommer til å benytte mye på disse korte strekkene.
Vel halveis over fjellet var Kapteinen igjen på anlegget og pratet om været. Kunne informere om 20 knops delvis sidevind, gusting 30 knop, en god del turbulens, lavt skydekke og dårlig sikt p.g.a. tett snedrev i lufta. Som han sa så ville det naturlig nok riste en del på vei ned, men som han samtidig sa; «det er absolutt ingen grunn til å uroe seg».
Til syvende og sist så var det ikke betydelig mer turbulens enn hva jeg har opplevd så mange ganger på
HAU, men sikten var faktisk veldig dårlig, og jeg fryktet (eller ønsket kanskje) et lite øyeblikk at det skulle bli en go-around. Men vi landet og bremset så fint på den snødekte rullebanen at det var en fryd.
Jeg fikk etterpå vite at det var flere personer med veldig mye flyskrekk blant passasjerene. Muligens derfor kapteinen pratet så mye om været, turbulens osv., men at det var ingen grunn til uro. I så fall synes jeg det var en bra ting.
Vel, fikk kjapt bagasjen min på
HAU og det bar rett hjem i den lille snøstormen som i dag (i går) gikk over til slaps og lett regn som sedvanlig her vest.
Konklusjon:
- Val d’isere var nesten bedre enn forventet, og forventningene var store.
- Foret Hotel har ypperlig mat og god service.
- Både SK & DY leverte gode produkter denne gang selv om det siste crewet var litt uinspirert.
- Comfort Runway er et veldig kurant flyplass hotel, med en god kveldsbuffet, og er et kupp når du får det for kr.199 per natt, og til og med utsikt til
OSL.
- Jeg konstaterer også at jeg fremdeles liker både
HAU og
OSL, uten sammenlikning forøvrig.
-
GNB er ikke den flyplassen jeg trakter etter å reise til flere ganger.
- Franske bussjåfører er gærninger
- Mitt favorittøl, som er blå Chimay Trappist øl, som jeg må betale
NOK 59,- for på polet for en 0,35 flaske koster
NOK 17,- på Spar i Frankrike. Hvilket jeg anser for uanstendig og urettferdig.
Håper noe av dette falt i smak.
Mvh
Fjordheim
PS! Om noen her inne har tips til neste års tur mottas de med takk. Som nevnt; Val d’isere falt i smak, så et lignende sted kanskje. Vurderer allerede Zermatt, men også Chamonix DS!