Quote:
Originally Posted by BU662
Vel,
Problemet er i Norge er jo at man noen steder subsiderer vildt for a dekke over ting som er galt. dc-8-63, du ga eksempel med sykehuset. Dette er jo perfekt å bruke. Norge har av alle store og rike vestlige demokratier den laveste snitt av sykehus-senger per capita. Faktisk halv så mye som USA og Japan, og mere enn 2 ganger mindre enn Tyskland. Standarten av sykehus-dekning i Norge er - i forhold til rikdom av lande - en skamfullt vits. Det er ufattelig at en såpass rik land ikke har råd til flere sykehuser og -senger. For å kurrere dette problemet så flyr man pasienter langt oftere enn andre nasjoner. Mye til Lufttransportens glede.
|
Selv om dette er off topic, kan heller ikke dette stå uimotsagt av meg

Mange sykehussenger er ingen indikator på god helsetjeneste eller god folkehelse. Det er omvendt! Jo flere liggedøgn, desto dårligere prognose, både med hensyn til forløp av sykdommen som behandles og komplikasjoner. Vi ser den samme direkte sammenhengen på makronivå: færre liggedøgn gir bedre folkehelse. Antall sykehussenger i Norge skyldes ikke dårlig råd, men er en styrt utvikling. Og vi skal ned! Nye sykehus bygges med færre sengerom. Vi skal ha mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Sykehussenger er dessuten dyrt. Du får mindre igjen for hver krone du bruker på sykehussenger enn for noe annet tiltak i helsetjenesten. Vi har aldri har hatt bedre folkehelse i Norge enn vi har nå, og vi ligger i verdenstoppen mht folkehelse når vi sammenligner oss med andre land.
Det er to årsaker til at vi sender pasienter til utlandet: Den viktigste er at vi er et lite land som har for få pasienter til at det er faglig forsvarlig å opprettholde eller utvikle behandlingstilbud innenfor alle fagområder i spesialisthelsetjenesten. Da utnytter vi heller den spesialistkompetansen og ledige kapasiteten som finnes i utlandet. Den andre årsaken er at man ved fristbrudd (brudd på behandlingsfrist satt ut fra faglige kriterier som alle "rettighetspasienter" får) har krav på behandling i utlandet hvis man for øyeblikket ikke har ledig kapasitet til å behandle en konkret pasient i Norge innen faglig forsvarlig tid. Dette alternativet benyttes ikke så ofte, da man stort sett alltid likevel klarer å finne ledig kapasitet i landet.