Monopoltilstander er aldri bra, og
SAS hadde mer eller mindre monopol på luftfarten i Skandinavia før årtusenskiftet. De hadde (og har?) en overdimensjonert stab av medarbeidere, og var ineffektive og dyre. På et tidspunkt hadde Ryanair med 1700 ansatte like mange pax som
SAS hadde med kanskje 10 ganger flere ansatte.
Det var mange som var glade da DY kom inn som et friskt pust, ikke minst folk nordpå fikk endelig et rimelig flytibud.
Man kan si mye om
SAS,
MEN - de sto for skikkelige arbeidsforhold, uten tvilsomme kontraktsansettelser, og med gode vilkår for pax'en.
Lavprisselskapene har snudd opp ned på disse forestillingene, og man har outsorced alt utenom de "kjerneansatte". Nå har man også kontraktsansatte piloter i
LCC'ene som tjener mellom 1/2 - og 1/3 av de opprinnelige lønningene i bransjen, man har et kreativt billettsystem der man betaler for den miste tilleggstjeneste som før var en selvfølge, man får begrenset service såvel ombord som ved delay's etc...
Litt av problemene til
SAS er vel relatert til eierskapsstrukturen. Selskapet hadde alltid de skandinaviske statlige pengesekkene i ryggen om det skulle gå dårlig. Det utviklet en slags arroganse som definitivt nå er vekk i firmaet. Og det er ikke å komme vekk fra at å forhandle med 30-40 fagforeninger (med tildels sprikende agenda'er) må ha vært en utfordring for lederne i
SAS.
SAS fremstår som et smidigere og mer moderne selskap nå. Om de klarer seg fremover er ikke gitt å si, mangt er endret i luftfarten de siste årene, og det endrer seg fort nå.... i en tid der det ofte er dyrere å parkere bilen enn å fly.
Tally-Ho