På tide med neste kapittel:
Ombord i 343-300 maskinen ble vi ønsket velkommen av crewet, og vist til plassene våre; 2D og G, som er de to midtsetene på rad 2. Og som seg hør og bør tok det ikke langt tid før vi satt med et glass Champagne i hånden av typer: Laurent-Perrier Millesime 2000, som nå er Lufthansa sin F Champis
Var to flyvertinner med hovedansvaret for F: En litt anynom tysk en og en av Lufthansas japanske crew som virkelig var i slag. Hun var nok både for gammel og tjukk for å ha jobb i et asiatisk flyselskapet, men var skikkelig serviceminded og en som skikkelig elsket jobben sin.
Flyet virket fullt og da vi alle var på plass så kom purseren og ønsket hver en av oss velkommen ombord. Alltid gøy når noen kommer frem og tar meg i hånden og tiltaler meg ved etternavn.
Kom oss så opp i luften sakte med sikkert, og baren ble satt frem
Menyer ble delt ut og serveringen tok til. Først en liten Hors d'uvre til alle før man kunne begynne å velge
Til mat kunne man velge mellom en vestlig eller japansk meny, og siden jeg har en tendens til å gå fort lei av asiatisk mat og skulle være de neste 8 dagene i Asia, så fant jeg ut at det var greit å gå for vestlig.
Forrettene var som følger
Caviar with the traditional Garnishes
Grilled Scallops on Tomato an dApple Confit
Fried Knuckle of Veal Carpaccio with Marinated Chantarelles
Tok først for meg kaviaren som seg hør og bør når man flyr First
Carpaccionen ble også prøvd som var bra, men litt kjedelig, mens jeg hoppet over den siste forretten
Hoppet over den grønne salaten da det er alt for mye blader for min smak, så da var det tid for hovedretten
Vestlige hovedrett var som følger:
Quote:
Filet of See Bass with Mediterranean vegetables served on Parchet
Wiener Backhendl, breaded and fried Chicken on warm potato salad presented with Lingonberries
|
Jeg gikk for fisken som var OK, mens dama gikk for Kyllingen som i grunn var en skuffelse. Dvs det var en eller annen pannert kyllinggreie med potetsalat og minnet på alle mulige måter om noe man kunne blitt servert på en dårlig veikro. Og i en ellers bra flytur, var den egentlig den største skuffelsen
Så var glad jeg gikk for fisken
Til dessert var det følgene til valg:
Quote:
Cheese: Gogonzola, Peccorino, Brie, Rahmberg and Banon Goat Cheese served with Apricot Mustard Grapes and Cashew Nuts
Chestnut Mousse Tartlet with marinated Plums
Fresh fruit
|
Gikk for ostene, og ba om alle sammen med det første hun kom der med trallen sin. Sammen med portvin i form av: Late Bottled Vintage Port, Niepoort
Så litt Rooiboos te sammen med litt sjokolade og whisky i form av Johnnie Walker Blue Label......vesentlig bedre enn Black Label som de serverer i business
På tide å få litt søvn, så puss puss så får du en nuss....som Trond Viggo sa
Hadde bedt om å bli vekket til frokost, men etter noen timer med middels god søvn så våknet jeg av meg selv like før frokostserveringen skulle starte.
Først litt brød og pålegg, med friskpresset appelsinjuice
Ba også om eggerøre, hvilket tok litt tid da de slet med elektronikken der fremme, så eggerøreproduksjonen gikk på halvmaskin. Men den japanske flyvertinnen var stadig bortom, beklaget og holdt med underrettet hvordan det gikk med eggerøren....og når den først kom så var den god
Landet på
NRT ca på rute, og crewet så farvel og god tur videre. Nesten først ut av flyet så dermed først til immigration, så tok ikke lang tid før stempel og klistremerket var på plass i passet. Noen minutter å vente på bagasjen, men prioritytaggen fungerte så alt i alt tok de ikke lenger tid en forventet før vi kom oss ned til togstasjonen og kunne veksle inn våre kvitteringer mot en enorm mengde stempel og våre Japan Rail Pass som vi brukte på Narita Express....Japans tregeste tog inn til byen. Denne gangen i form av Shinjuku stasjon som lå fem minutters taxitur unna hotellet.
......Tokyo, Kyoto, Hiroshima og reisen med Shinkansen innen Japan kommer i neste kapitel