Da er vi vel kommet opp i luften og har kurs noenlunde for Stavanger tror jeg. Vi har passert Bjørnefjorden og
under oss ser vi litt av Kvinnherad. Den lange grå bygningen, er Sør-Al (Sør Norge Aluminium) på Husnes.
Nå begynte det og bli rimelig mørkt ute, så apparatet ble stuet vekk for kvelden. Nå var det tid for underholdning.
Som tidligere nevnt, kom flyet tomt til Bergen, gudene vet fra hvor, det kom jeg ikke på og spørre om.
De måtte hvertfall ha om bord bagasjen vår og samtidig bunkre på Flesland. Crewet besto av 6 personer til sammen.
I selve cabinen var det akkurat likestilling, 2+2.
Etter enda lengre enn lengst, begynte ”sirkus servering”. Etter som jeg kunne se, var alle setene opptatt,
med andre ord 190 personer om bord og 2 toalett. Det sier seg jo selv at det bare måtte gå galt.
Etter eget ønske, satt jeg langt bak i flyet, på benk 27A. Trangt,hardt og jævlig. Etter og ha observert litt hva crewet gjorde på, var den ene vertinnen mer, eller mindre usynlig mesteparten av tiden. Hun var enten bak forhenget foran, eller i pantryet helt bak. Hva hun gjorde på, vet jeg ikke, men det var stort sett da 3 stk crew som prøvde og få gjennomført en slags servering.
Serveringen begynner foran med utdeling av noe som liksom skulle forestille en Baguet og noe veske som skulle smake som kaffe, men ingen av delene gjorde det. Kaffien var altfor tynn og baguetten var nærmest en bolle med litt skinke inne. Det var synd og si at de jobbet effektivt og samkjørt.
Det tok en og en halv time før de klarte og servere oss på benk 27. Alle forsyninger av kaffe og flytende ble besørget fra pantryet bak + at alle de som skulle på toalettet okkuperte midtgangen. Selvfølgelig var det noen som satt foran vognen, som absolutt skulle presse seg forbi for og gå på toalettet bak. Det var en lite effektiv gjeng dette her. Alt kunne vært gjort raskere hvis de hadde startet serveringen i hver sin ende og heller bedt passasjerene ta det litt med ro.
Så, etter nok en lang ventetid, begynte serveringen av forfriskninger. Ah, det skulle bli godt med noe friskt i strupen slik at stemningen ble litt bedre. Men, det ble bare med ”godt”, for de var nesten tom for alt. Øl, hadde de ikke i det hele tatt. De hadde hatt god tid på Flesland til og få om bord noen containere med påfyll. Jeg har jaggu meg flydd en del opp gjennom årene, men har aldri opplevd dette før. Dette var for dårlig. Det var jo snart tid for og lande på Tyrkisk jord allikevel.
Vi landet etter ca. 4 timer i Alanya og vi ble busset inn til terminalen der vi skulle bli avkrevd våre 15 Euro for visum, for i det hel tatt og få lov til til og være turist i landet.
Det var synd og si at vi ble møtt med et smil og velkommen ”til gards”. Geipen på disse kvinnemenneskene kunne ikke henge lenger ned.