Konklusjon
Sentral-Europa og Baltikum er en region som er spennende å følge. Det er, som jeg har påpekt før, som å reise litt tilbake i tid. Byråkratiet fungerer som på midten av forrige århundre. Byene ser ut som Vesten på 90-tallet. Og maten? Varierende. Servicen henger igjen fra Sovjet-tiden, men vestlige restauranter (og øvrig innflytelse) har skjerpet dette betraktelig.
Dessuten er det interessant å følge regionen politisk og økonomisk. Jeg lærte mye om hvordan litauiske myndigheter opererer under mitt besøk i parlamentet, og forsto mer enn noen gang at vi har å gjøre med en region, en hel politisk kultur, som er veldig annerledes enn Norge og andre vestlige land.
Det har imidlertid blitt lett å reise til disse landene. Det er positivt. Regionen har mye kultur å by på, samtidig som økonomisk vekst preger deler av byene – særlig i Vilnius. Å fly med
SAS via København er effektivt både til Poznan og Vilnius, men dessverre er sistnevnte en svært kostbar affære, mest sannsynlig som en følge av etterspørselen på ruten. Alt i alt leverer både
SAS og Lufthansa varene sine, og det er upassende av meg å klage på fulle fly, selv om jeg foretrekker ledige seter ved siden av meg.
Både Sheraton og Radisson er respektale hoteller som også leverer. Bortsett fra bedbugs (eller ikke-svanemerket vaskemiddel) på Radisson Blu fikk jeg gode frokoster, rene og romslige rom og ikke minst bra service. Det trengs når programmet er tett og behovet for en hyggelig atmosfære å slappe av i er stort.
Jeg skal nok sørge for å besøke både Polen og Litauen igjen snart. Sentral-Europa og Baltikum er områder jeg gjerne tilbringer tid i også privat.
