Her kommer de gode poengene på løpende bånd! Jeg følger opp et par/tre:
Kompetanse/kunnskap: Har det slått dere hvor enorme sportsredaksjoner avisene har? De satser også stort på musikk/kjendiseri (det er "kultur"-redaksjonen). Mens de journalistene som skal dekke områder som samferdsel og andre politiske områder er generalister. Det sier noe om avisenes holdninger og prioriteringer mht. kvalitet. Det må bli mye feil av sånt.
Å lære av feil: Media har ingen tilbakemeldingskultur (tilsvarende den rapporteringskulturen som finnes f.eks. i luftfarten). Det finnes verken rutiner eller bevissthet rundt det å lære av feil for å forbedre systemet. F.eks. i det tilfellet jeg beskrev ovenfor, var de bare opptatt av at jeg ikke skulle rapportere VG-nettjournalistvikaren, for det ville kunne bety slutten på hans gryende journalistkarriere. Det var ingen forståelse for eller ordninger for at rutiner og holdninger gjennomgås etter sånne hendelser med tanke på å prøve unngå at det samme skjer igjen. VG burde jo vurdere å skjerpe inn oppfølgingen av vikarene sine og revurdere rutinene for publisering på nettet, og
NTB bør absolutt vurdere å legge om praksis mht kildekritikk. Men det eneste de er opptatt av er å ta mannen, ikke å forbedre systemet. Det blir verken læring, forbedring eller sannhet av sånne holdninger.
Media svikter sin informasjonsoppgave til fordel for sensasjons- og konfliktvinkling: Ja, absolutt. Men jeg tror heller ikke det skyldes journalistene. Gir du en journalist et faktaark, skriver han det rett av! Gir du ham ingenting, må han finne ut ting på egenhånd. Og siden ikke ledelsen satser på kompetanse og kapasitet (altså kvalitet/sannhet), blir det mye unøyaktigheter/tull.