2 Februar 2011
LT3** (?) Svalbard Lufhavn - Svea Flyplass
ENSB - ENSA
08.00-08.30
Sete 03B(?)
LN-LTS
Pax: ca 15
Jumper opp av senga 06.30, her var det lite borrelås å finne. Det var heller lite vilje til å sove gjennom hele natten - så det var godt å endelig få stå opp og komme seg avgårde. Her er det viktig med korrekt bekledning, så etter en kjapp frokost og pakking av det essensielle (kamera) begynner jeg. Lag 1: Tynt lag ullundertøy. Lag 2: Tykkere lag ull, ullgenser og ullbukse. Lag 3: Dunjakke, vindtett bukse, vintersko, scooterskjerf til å ha over ansiktet for kald vind, god lue som kan dras langt nedover ørene og vindvotter med ullvotter inni. Det er ikke kulda på termometeret som er verst på Svalbard, det er vinden som drar denne tørre kulda langt inn i margen.
Trør raskt ned bakken fra heimen og stiller meg noe usikker opp på et kryss hvor jeg ser det står en gjeng menn med koffert. Skal godt gjøres at de skulle et annet sted, men man visste jo liksom ikke helt. Rett som jeg hadde kom "Svea-bussen" og slapp oss på. 10 minutter senere stopper den utenfor Lufttransports hangar. Det er altså ikke avgang fra passasjersiden av flyplassen, for de som har vært på Svalbard tidligere. Går inn et par dører, spenningen er noe høy for min del som lurer svært på hvilke av Lufttransports fly jeg skal få prøve. Det er fri rullering på LN-
LTS, LN-
LYR og LN-
MOL, selv om LN-
MOL fungerer mer som et "back-up" fly for tiden.
Sveabussen, fin fin den?
Inngangen
Følgende møtte meg inne i hangaren, needless to say var det en del voksne gruvebuser som så litt rart på ungjenta i det hun utbryter:
"
YES - ÆLÆNN ÆLLTEÆSS!!!!"
Baggasje veies, flyet taues ut og gjøres klart til avgang. Endelig får vi boarde, og jeg benytter muligheten til å se litt på doningen. Det er vanskelig å bruke kamera i mørket når man har angstnevrose for å bruke blitz (I just can't stand it!) - men dere har nå sett flyet før. Her kommer noen bilder av colgate-smil-Polaris foran flyet:
Rette på votten er en fin fin ting.
"eh, du e ikkje ferdig å ta bilde no? æ trur dem e ferdig å boarde…"
Jeg er allerede gått over i "surrealistisk"-verden. Jeg skal ut og fly på Svalbard, med en Dornier 228 fuckings NG. Det er liksom ikke helt meg, jeg som tidligere heller satt hjemme og valgte det trygge og sikre. Jeg som valgte bort utfordringer. Aner ikke hva som venter meg. Inne i kabinen er det 1+1 oppsett, blå behagelige seter jeg egentlig ikke kjenner noe til komforten av - pga mine x antall lag med ull og dun. Alt blir liksom behagelig å sitte på da.
Ingen ting å si på plassen her. Det ble senere nevnt at folk er litt misfornøyde med LN-
LTS pga for mange seter og for lite plass til cargo. Det er tross alt det viktigste som trengs til steder som Svea og Ny-Ålesund (hvor DO228'erne til Lufttransport flyr). Sjekk også hvor rent gulvet er, hehe.
Landinglights on - ruser motorene litt før takeoff. Disse motorene er utrolig kjappe opp i turtall, fra "stillstand" og det tidspunktet pilotene rører throttelen tar det type 5-10 sekunder før det er full spinnings. Spesiell motorlyd som er mindre intens enn Dash 8'ern (og det tør jeg påstå jeg har kvalifikasjoner for å kjøre en sammenlikning på nå. hehehe)
Filmet selve take-off og diverse snacks, men de kommer senere når jeg får ånden over meg.
Brsjooooooooooooom sier det. Det er en litt særegen luftlyd, om jeg tør klassifisere den som det? I stedet for bRRRRom så sier det bRSJJJJJJJom. Flyet bråker, men det bråker ikke "vondt" - slik som Dash 8'ern gjør. Etter take-off kommer en merkelig suselyd i kabinen som jeg glemte å spørre hva var, men i senere tid har det kommet meg for øre at det er kabinvarmer på flyet. Kan det være den? Det ligger utrolig stabilt i lufta, og med et drømmelandskap under oss brer morgensolens horisont seg ut på min side av flyet. Det er en sånn skarp rød-rosa-lilla farge som jeg aldri før har sett i mitt liv. Under oss er fjellene dekket i et dus hvit teppe, akkurat opplyst nok til at man ser dem. Drømmeslør, som min kjære tante så pent beskriver lyset som for tiden er oppe på Svalbard. Det er ikke lange perioden med slikt lys, for tiden fra fullstendig mørke til fullstendig lys er kort.
Kan det beskrives med ord? Nei.
Sjelefred? Balsam for sjela?
Selv om det er noe gusty og fjellene har skarpe topografiske trekk holder Dornieren seg nesten helt rolig i lufta. Vi ligger på 5000 fot og flyr på instrumener. Pilotene i Lufttransport har enda utsjekk for "NG'en" - og dette var en av flightene hvor de kjørte full "instrumentell prosedyre" for opplæring. Via Kapp Linné flyr vi ut Isfjorden, følger vestkysten og svinger så inn Van Mijenfjorden for å nå Svea som ligger helt innerst i fjorden.
Det er ikke noe cockpitdør på Dornier 228'ern. De har nå forøvrig ikke en så dum jobb disse pilotene i Lufttransport
Legger du ordentlig godvilja til så ser du rullebanelysene til Svea flyplass. Det var en merkelig innflyvning til flyplassen, da de flyr på instrument ganske "skjevt" inn på flyplassen. Du kommer nesten 50-100m til høyre for rullebanen i forhold til hva du ser her (og selv på dette bildet er de enda ikke helt sentrert) - før de på magisk og "awesome pilotskills"-vis retter opp flyet sidelengs (?) slik at det sklir perfekt ned på rullebanen
Så det er derfor den har sånn lang nese…. Baggasje!
Velkommen til Svea flyplass. 77 grader nord - right in the middle of nowhere!
Fortsettelse følger for et utrolig spennende Sveaopphold og retur - men nå er det seng