13. desember 2010, kl. 14:30:
Lufthansa
LH1373 Wroclaw (
WRO)–Frankfurt (
FRA)
Economy Class
Canadair Regional Jet 700
Jeg flyr vanligvis Eurolots 16.55-avgang tilbake til Frankfurt og videre til Oslo med
SAS’ 20.15-avgang. Denne mandagen ble forutsigbarheten brutt og jeg hadde i stedet billett med Lufthansas ene daglige avgang, med avgangstid kl. 14.30. Avgangen ble tidligere fløyet med klassiske BAe 146-300-maskiner, men da de gikk ut av flåten satte Lufthansa inn
CRJ 700.
Jeg rakk en drøy time i den beskjedne loungen, som tilbyr kjeks, kjeks og kjeks – og et betydelig utvalg med sprit, samt et stilig kjøleskap med flakseøl fra Carlsberg. Jeg gleder meg uansett til den nye flyplassen åpner i løpet av 2011.
Vi kjørte buss ut mot det ventende
CRJ 700-flyet.
Maskinen stod parkert ved siden av en
CRJ 200 som skulle til Düsseldorf, en rute jeg skal fly i mars. Flytiden ble beregnet til en time med distanse på 599 kilometer – og maskinen var D-ACPK, bygget til Lufthansa i 2002.
Det var ikke mer enn 40 prosent kabinfaktor på denne avgangen, og ingen passasjerer i Business Class.
Alt lå til rette for en behagelig flyvning – sete 3F, tomt sete ved siden av og god utsikt.
CRJ 700-maskinen hadde en voldsom akselerasjon og nådde marsjhøyde på kun få minutter.
Med lav kabinfaktor og
CRJ i stedet for
ATR ble det en oppløftende og behagelig tur.
CRJ-en bruker faktisk 30 minutter mindre enn
ATR-en. Et eksemplar av den klassiske Warsteiner-flasken ble selvsagt bestilt, ellers fikk vi utdelt en ny type Lufthansa-smørbrød, som både var større og langt ferskere enn tidligere versjoner. Jeg hører rykter om at Lufthansa nå har forbedret serveringen innen Europa – og at det nå går i yoghurt og frukt på morgenavgangene?
Det var bra med snø over Tsjekkia og deler av Tyskland, men på et punkt var det plutselig slutt på all snøen. Fascinerende.
Det var fin utsikt mot Frankfurt by ved innflyvningen, og som forventet parkerte vi langt unna terminalbygget – på motsatt side som Eurolot og andre ikke-tyske selskaper parkerer, bl.a. de mange flybe Dash 8-flyene som alltid er å se i Frankfurt.
Det er egentlig en fornøyelse å kjøre buss mellom Fraports allsidige utvalg av maskiner, men det er litt irriterende at bussen alltid stopper ved B-delen og at flyet videre til Oslo alltid går fra A.
Ruten er likevel velkjent for meg – så da er det bare å skru opp musikken på iPoden og gå i raskt tempo gjennom B, ta heisen ned i underetasjen, gå gjennom den lange tunnelen mellom B og A, ta heisen opp i A og bevege meg nedover mot Lufthansa Senator Lounge ved utgang A26.