TripReport fra fra min seneste flytur Arlanda – Chicago – Frankfurt – Milano – Arlanda med
SAS og Lufthansa. Bildene er tatt med iPhone og kvaliteten er dessverre ganske dårlig – fotografen har en del av skylda fordi han ikke klarer å holde telefonen stille.
ARN-ORD
Rute: SK945
Sete: 1D (Business)
Fly: A330
Flyselskap:
SAS
Når jeg kommer til Arlanda en mandag morgen er det masse mennesker overalt, sannsynligvis pga høstferien nettopp har startet. Jeg går til området med checkin-automater, og det er ganske lang kø (6-8 pers) foran samtlige automater. Både Business og First/Star Gold checkin skrankene har også lange køer på 10-15 personer. Men hvem vil stå i kø? Løsningen er enkel – rett til høyre for Business checkin skranken står det to checkin-automater, og der er det ikke et eneste menneske. Jeg checker inn, skanner passet, printer boardingkort og vips var det klart på 2 minutter.
Fast-track security går raskt, og jeg går til Scandinavian loungen for å spise frokost. Scandinavian loungen er ganske full, og når jeg går derifra titter jeg inn i Business loungen der det er helt tomt. Jeg tenker at jeg kanskje skulle slå meg ned der en gang når Scandinavian loungen er for full…
Flighten boarder 10 minutter senere enn planlagt, og ventetiden ved gaten er ganske slitsom pga det er så mye folk og ikke noen ledige sitteplasser. Det er ikke spesielt morsomt å stå å henge ved gaten som sild i tønne. Når gaten vel åpner går boardingen raskt, og take-off er på skjema. Jeg hører kabinpersonalet nevne at det er 245 passasjerer om bord, business-kabinen er helt full og det burde bety over 90% belegg på økonomi. Det går nok ganske bra for
SAS for tiden.
Kabinpersonalet på flighten er veldig hyggelige, og vi får raskt utdelt høretelefoner og amenity kit. Er det bare meg eller har
SAS skaffet nye høretelefoner? Jeg synes designen ser ny ut...
Jeg liker å ta av skoene før takeoff, så for min del kunne gjerne amenity-kittet vårt på plass i setet allerede når man boarder, som f.eks Lufhansa gjør. Det blir jo fort kalt på gulvet, så det er bra å kunne ta på sokker med en gang. Men dette blir raskt glemt når jeg får servert øl, oliven og snacks; da lener jeg meg tilbake i setet og slapper av.
Menyen deles ut, og det er vel en ganske vanlig
SAS-meny med mye godt å velge blant.
Til forrett velger jeg kreps med mango, og den smakte veldig godt med litt australsk hvitvin.
Til hovedrett tar jeg ravioli, retten er grei nok men kanskje med litt mer skandinavisk eller amerikansk preg enn italiensk (som jeg foretrekker). Men med litt mer hvitvin er jeg fortsatt veldig glad og fornøyd.
Det er derimot litt irriterende att det ikke kommer noe påfyll av hvitvin under hovedretten, det tilbys bare rødvin når kabinpersonalet går runde nummer to. Ikke kommer det noe brød til osten heller, jeg sitter igjen med inntrykket av at kabinpersonalet hadde mye å gjøre på denne turen. Desserten er en nydelig lime-kake med frukt, og jeg tar også en Baileys ved siden.
Når kaffen omsider kommer sier flyvertinnen; ”Jeg tror kanskje kaffen er kald, kan du smake på den for å sjekke?”. Jeg tar en slurk, og kaffen er iskald. Jeg får selvfølgelig ny varm kaffe når jeg påpeker dette, men det kunne kanskje vært løst på en penere måte ved å sjekke temperaturen før jeg fikk servering? Sidemannen i 1C vil ha whisky til kaffen, og når en ny flaske skal åpnes går det litt fort for flyverten så han spruter whisky på oss som sitter i nærheten. Enten legger ikke flyverten merke til dette, eller så vet han ikke helt hvordan han skal håndtere det, han sier i alle fall ikke et ord om det.
Jeg ser litt på film og sover et par timer. Så spaserer jeg en tur bort til buffet-området og lager en cappuccino, tar litt frukt og snakker med kabinpersonalet. Jeg synes buffeen med espresso-maskinen er et stort pluss med å fly med
SAS, jeg er en stor fan av opplegget og liker at man kan lage seg kaffe selv og ta med litt mat tilbake til setet.
90 minutter før landing serveres sandwicher, merkelig nok er jeg sulten igjen og maten smaker bra. Vi lander på
ORD 25 minutter før rutetid.
For å summere turen synes jeg generelt
SAS leverte et meget bra produkt som står til mine forventninger, på tross av et par småfeil.
ORD-FRA
Rute: LH431
Sete: 2C (Business)
Fly: B747-400
Flyselskap: Lufthansa
En av gledene ved å være i USA er at man kan kjøre ”stretch limo” uten at det koster en formue. Så det er trivlig når denne bilen stopper for å transportere meg til flyplassen.
Jeg kommer til
ORD 2.5 timer før avgang, og det er ikke noe kø i Lufthansas innsjekking for First/Gold og bare et par stykker som venter i økonomi-køen. Jeg får boardingkort for flighten til
FRA og til min flight videre fra Frankfurt til Milano. Jeg har tilgang til fast-track security på
ORD, men i realiteten tror jeg ikke den var spesielt ”fast” og det tok over 20 minutter å komme gjennom.
Lufhansa bruker Terminal 1 på O’Hare, noe som gjør at man dessverre ikke kan bruke den trivelige
SAS (eller Swiss) loungen i Terminal 5. Den lounge som er aktuell er en
RCC lounge rett ved siden av gaten for
FRA-flighten. Denne
RCC-loungen er likevel blant de bedre, så jeg slår raskt i hjel ventetiden der. Men det er jo litt trist å måtte betale $6 for en Heineken i loungen.
Vi boarder ca 30 min før avgang, og det går ganske raskt og effektivt med separate køer for Economy og Business /First. Det er faktisk mer orden enn det jeg har opplevd tidligere når LH boarder sine 747, ofte er jo dette fullstendig kaos.
Jeg er fortsatt på europeisk døgnrytme, så min plan er å sove store deler av flyturen. Skuffelsen er derfor stor når jeg innser at det ikke finnes noe express-måltid på flighten. Så det tar over 2 timer før serveringen er klar og jeg får sjansen til å sove. Jeg sitter på rad 2 i kabinen; som vanlig prøver jeg å få plass på de 4 første radene for å sitte framme i nesen på flyet der det er stille og rolig.
Først serveres drink og snacks, jeg tar en Warsteiner som vanlig.
Forretten er reker i chilli-saus, det smaker bra selv om jeg innser at jeg burde ha valgt hvitvin i stedet for øl.
Til hovedrett tar jeg pasta, og retten er en stor skuffelse. På ekte amerikansk vis bader pastaen i fett, og det er nesten uspiselig. Det er ikke akkurat det man behøver rett før man skal prøve å sove. Men med litt rødvin så går det så vidt å spise.
Etter hovedretten legger jeg setet helt ned, tar på meg teppet og sover godt i ca 5 timer fram til rett før landing. Jeg er avhengig av å jobbe når jeg kommer fram til
MXP, så jeg står over frokost for å få mest mulig søvn. Vi lander i
FRA på oppsatt tid, og jeg er fornøyd med turen foruten hovedretten. Som vanlig leverer Lufhansa et konsistent produkt, det er sjelden noen store overraskelser. Jeg synes likevel SAS’ business class føles litt mer eksklusiv, og det er alltid fint med skandinavisk kabinpersonale, aviser, blader osv.
FRA-MXP
Rute: LH246
Sete: 5C (Business)
Fly: B737
Flyselskap: Lufthansa
Flyet fra
ORD lander på
FRA 06:50 på morgenen, og jeg er booket på
FRA-
MXP flighten som går 09:10 så jeg har egentlig god tid. Det går en tidligere flight til
MXP allerede 07:40, og jeg har planlagt å forsøke komme med denne i stedet for å vente på den senere flighten. Flighten fra
ORD lander ved gate A63, og
MXP flighen skal gå fra A28, så det burde i teorien være raskt og enkelt å ta seg mellom gatene.
I virkeligheten er det ikke så enkelt, jeg blir litt forvirret over hvor jeg skal gå og spør noen som jobber på flyplassen om hjelp. Et par av de som jobber der peker og gestikulerer, og diskuterer seg i mellom hva som lønner seg. De kommer fram til at jeg må ta skytrain inn til terminal B, for så å komme tilbake til A, fordi jeg har havnet ”in the wrong place” på terminal A. Sukk. Det blir derfor en ganske lang rundtur på meg før jeg kommer til A28, men jeg er der i alle fall 20 minutter før avgang og dermed tidsnok til å komme med 07:40 flighten.
Jeg får endret billetten i gaten (takk for business full flex!), og boarder flyet som sistemann. Når jeg setter meg ned i 5C er jeg fortsatt såpass trøtt at jeg faller i koma og sover den relativt korte turen til vi lander på Malpensa.