Hjemturen startet fra hotellet klokka 10 torsdag den 7. oktober med en taxitur til ”jernbane”stasjonen der Maglev-toget gikk fra.
Denne gangen kjørte det enda raskere!
Farta var oppe i 431 km/t på det høyeste og da sparte vi, ifølge wikipedaartikkelen om dette toget, 50 sekunder i forhold til søndagens tur som ”bare” kjørte i 301 på det meste. Ifølge samme artikkel er det noen tidsrom i løpet av dagen som har 431 som topphastighet og noen som har 301, uvisst av hvilken grunn.
Vel, det var en fantastisk opplevelse å bevege seg så fort på landjorda. Vi gjorde jo unna 119 meter i sekundet og landskapet og bygninger fosset forbi. Ved en anledning møtte vi på et tog som kjørte motsatt vei, det var ikke mange hundredelene vi var ved siden av hverandre, og lyden var akkurat som et skudd som ble avfyrt.
Omtrent 50 minutter etter at vi forlot hotellet var vi fremme i riktig terminal og noen minutter senere ved innsjekkingsskranken til Lufthansa - som lå lengst bort.
Da vi var ferdig innsjekket kom det ei dame og sa at pappas koffert var plukket ut til nærmere sikkerhetskontroll, og vi måtte følge med til et rom der den skulle sjekkes med han tilstede. Rommet var ikke lengre unna enn at det befant seg på enden av rekka med de innsjekkingsskrankene vi ser på bildet ovenfor. Nå viste det seg at det ikke var en random kontroll likevel, men at de hadde funnet noe i pappas koffert som ikke skulle være der. Jeg kom raskt på at jeg hadde observert en lighter i pappas toalettmappe, så før sikkerhetskontrolløren i rommet trengte å fortelle oss det åpnet vi kofferten og plukket den ut.
Dette var jo ei veldig pratisk ordning der man fikk beskjed såpass raskt etter at kofferten ble levert og at man med en gang kunne plukke ut ulovlige gjenstander. Når man ser enda en gang på bildet over, så ser det jo ut som at koffertene går rett inn i røntgenmaskin. I tillegg må jeg si at det var veldig godt gjort av kinesiske kontrollører å oppdage den lighteren, det hadde de ikke gjort verken i Norge, Tyskland eller Korea.
Nå kunne vi fortsette mot passkontroll og sikkerhetskontroll der det ikke var nevneverdig kø noen steder. Passkontrolløren var vennlig og jeg ga på ny topp score. Hva mer kan man forvente? Fra vi ankom innsjekkingskranken til vi var gjennom alt var det gått 13-14 minutter og det må kunne sies å være effektivt. Og det uten at det var noe Fast Track eller noe slikt for F-passasjerer. Bra!
Så var det å ta turen i Shanghai Airlines First/Business Class Lounge. Altså en felles lounge for både første og business class, uten at vi merket noen stor praktisk betydning av dette.
På bildet kan det se ut som at dette er First Class Lounge nummer 77 på Shanghai Lufthavn(!), men 77-tallet her peker på at den ligger i nærheten av gate 77.
Ser ut til at hele stjernealliansen har samlet seg om denne loungen, og i tillegg både British Airways og Virgin.
”Hm, la meg få se ditt boardingkort?”
Velkommen, sier disse tre.
Loungen var veldig luftig og åpen der den lå oppunder taket i terminalen. Man følte seg ikke så avskjermet fra resten av flyplassen, men for min del gjorde det ingenting. Tvert imot kan jeg like å følge med på hva som skjer og høre avgangshallens buzz.
Her var ”vår” bås der vi slo leir for den neste halvannen time
Kjekt med utsikt til flyet man skal ta. Det gir liksom en ro å se at det står der.
Utsikt til fly som takser og som tar av er jo heller ikke å forakte. Fin versjon av
ANA dette.
Måltidet som ble inntatt var dagens første, og da må man kalle det for frokost; brødskiver og alkofritt.
Kan vel si at jeg gikk direkte på lunsjen og da kan man jo alltids ta seg ei øl
Og frisk frukt og kaker til dessert
