http://www.youtube.com/watch?v=a5zkPJTtPss
Vart du skræmt, no?
En uke av årets ferie var satt av til å besøke to gode venner på Skiathos. Reisen og mat på flyet ble booket på ving.no en uke før avreise. Etter booking ble man også lokket inn på thomascookairlines.no. Her kunne man bestille sete og diverse godsaker til ”luftens beste priser”. En uke før avreise var det ikke mange gode seter å velge mellom, så vi endte opp på 27EF.
Ettersom avgangen var klokka 0700 bestemte vi oss for en natt på Radisson Blu
OSL. Her fikk vi rom med utsikt ut mot rullebanen (eller ”ut mot havet” som den hyggelige resepsjonisten foreslo med glimt i øyet).
Jeg bestemte meg for å teste innsjekkingsautomatene for charter samme kveld. Disse ligger ved sjekk-inn øy G og fungerte som en drøm! Jeg tastet inn bookingnummer og ut kom to boardingkort og bagasjetags. Genialt! Dermed var det bare å strene direkte til charter bag-drop neste morgen. Nesten som å fly med
SAS dette.
Utsikt fra rommet
Hva skjer her ved gate 17?
Radissons herlige frokostbuffet åpnet 0500. Etterpå ruslet vi i ro og mak over til terminalen og charterselskapenes felles bag-drop, som var godt bemannet. Køen gikk helt greit framover, snikere ble bestemt henvist til automatene for selvinnsjekk.
Boarding startet 06.50. Klokka 07.20 lød ”cabin crew arm slice” over anlegget (i alle fall var det det reisefølget hørte. Han syntes det lød i overkant brutalt). Like etter holdt kabinsjefen sin velkomsttale. Vi ble bedt om å vise litt tålmodighet – som forventet var det slot-problemer. Vi rygget en halvtime forsinket, men han der framme beregnet en halvtime kortere flytid enn de oppsatte tre og en halv timer, så dermed ville vi lande i rute likevel.
Etter en veldig smooth take off gjorde vi en rask høyresving. På vei opp mot 33.000 fot fikk vi vite at ruten skulle ta oss over Sverige, Danmark, grensen mellom Tyskland og Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Serbia og Makedonia før vi kom inn i gresk luftrom.
Dagens kabinbesetning besto av seks opplagte skandinaver – fire menn og to kvinner.
Nå er det noen år siden jeg jobbet i charterbransjen, og det første jeg kunne konstatere var at benplassen må ha blitt bedre! Det var ikke snakk om noen knyttnevetest, men det var heller ikke noe problem for mine 180cm å få plass i et helt vanlig 80-kroners sete. Med en ekstra pute som støtte for korsryggen ble det faktisk så behagelig at jeg ikke så noen grunn til å klage! På charter! Wow!
Vi befant oss ombord i OY-VKA, en Airbus A321-211 fra 2002. Selv om de godt kunne ha tørket litt støv i krokene, virket flyet fresht og velstelt. Jeg må innrømme at jeg har et ekstra godt øye til A321, så jeg koste meg der jeg satt med fin utsikt over Europa.
Før start hadde vi fått utlevert en brosjyre med gode tilbud og en bestillingsliste, i tilfelle man skulle få lyst å handle litt flere varer enn dem som allerede var forhåndsbestilt på nett.
Heldigvis opplevdes salgsfremstøtene aldri som masete, og en svært god ting er at de har tonet ned gnålingen om skrapelodd ganske betydelig. På denne flighten kom de bare gjennom kabinen med skrapeloddene sine en gang.
Den ene folderen inneholdt en omfattende presentasjon av DKs matfilosofi og enkelte leverandører. For eksempel lærte jeg at kjøttbollene de serverer er produsert av familien Dafgård i Västra Götaland. De lager visstnok den svimlende sum av åtte millioner kilo kjøttboller per år! På 30-tallet syklet den godeste Gunnar Dafgård til torget i Lidköping for å selge varene sine fra bagasjebrettet på trehjulingen.
Filmtilbudet var tydelig rettet mot barnefamilier (som det var få av ombord). Jeg ignorerte med god samvittighet Olsenbanden Jr, men reisefølget investerte i hodetelefoner til 40kr for å kunne få med seg litt musikk fra en av de ti kanalene.
Etter langt om lenge var drikkesalget over (og vi måtte planlegge godt og kjøpe all drikke på en gang før maten). Endelig tid for mat! Dagens frokost besto av fruktsalat og omelett med poteter og bacon. Dette skulle man gafle i seg ved hjelp av Philippe Starcks spesialdesignede PLASTbestikk (makan til bortkastet ekstravaganse). Det kom ikke helt til sin rett, i og med at Philippe har designet en merkelig gaffel og at maten var delt i så små biter at en skje ville gjort større nytte. Men maten var overraskende velsmakende. Alt for liten porsjon riktignok, men heldigvis for meg ble det turbulent under matserveringen, og da fikk jeg reisefølgets porsjon også :-)
Til dessert fikk vi en plastinnpakket sjokoladekake som fremsto som noe av en nedtur etter brosjyrens utlegninger om Brinkers fra Nederland og deres lekre kake-kreasjoner. Men den viste seg å bestå av mandelbunn med sjokoladekrem, og smakte mye bedre enn den så ut. Det ble perfekt med et lite glass Otard til.
Til slutt var det mer taxfree-salg og betaling av forhåndsreserverte seter. Da var vi over Tessaloniki, omtrent. Vi nærmet oss Skiathos fra nordøst, og fra oven fikk vi godt overblikk over øya og Alexandros Papadiamantis Airport. På final viste kameraet ”nærbilder” av ivrige spottere. De fikk nok fønet håret grundig.
Mannen i styrehuset måtte bite i seg sine løfter, for vi satte hjulene på bane 02 et kvarter etter ruta. Oppbremsingen var rolig og fin, og vi takset helt til enden av banen før vi backtracket til rampen, hvor en company A320 sto klar til å takse ut på vei til Kavala og København. Vi parkerte klokka 11.50, klatret ned trappene, og da jeg som sistemann kom inn i den knøttlille terminalen gikk det bare noen få minutter før kofferten lå på det eneste bagasjebåndet. Da var det ferie!
Terminalen er ”tapetsert” med slike lekre bilder, som gir en forsmak på hva man har i vente
Skiathos by – et vakkert sted
Skiathos by night
Klokketårnet hvor de første scenene i Mamma Mia-filmen ble innspilt
En lat ettermiddag på Agia Paraskevi-stranden ved Skiathos Princess hotel. Denne kom for å hente en gammel ”Onassis”.
