7. juli 2010, kl. 18.35:
Estonian Air
OV0137 Tallinn (
TLL)–Oslo (
OSL)
Travel Class
Boeing 737-500
Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å ta bussen inn til byen for et par timer i den flotte gamlebyen. Likevel regnet det så kraftig at jeg heller satte meg ned på en kafé i avgangshallen, spiste en salat og arbeidet. Deretter gikk jeg bort til en ubemannet transferskranke, med et skilt som antydet at man enten måtte hente ombordstigningskort for transfer ved innsjekk eller ringe et internnummer. Jeg fant ingen telefoner annet enn bak skranken og valgte å gå til landsiden, der jeg enkelt snappet opp et ombordstigningskort i den køfrie skranken merket Estonian Air EuroBonus Gold. Sikkerhetskontrollen var køfri, så detouren var egentlig uproblematisk.
På flyplassen i Riga har airBaltic tatt over flyplassloungen Solo Club og endret navn til airBaltic Business Lounge. Estonian Air har ikke fått til det samme i Tallinn, der loungen heter Linda Lounge.
Loungen har to etasjer, skandinavisk interiør og tilbyr snacks, mineralvann og et begrenset utvalg alkohol. Ikke noe mat, med andre ord. Jeg gikk i loungen litt over to timer før avgangstid. Det var da bare noen få personer i loungen, men den fylte seg imidlertid raskt opp med mange Lufthansa-passasjerer.
Jeg fikk en god arbeidsøkt sammen med tre glass med estisk øl.
Estonian Airs flyflåte består av tre Boeing 737-500, to Boeing 737-300 og to Saab 340. Av en eller annen grunn har 737-maskiner gått inn og ut Estonian Air-flåten de siste årene, regner med at dårlig økonomi kan forklare hvorfor. 737-500-maskinen som fløy meg til Tallinn skulle videre til Brüssel, med bakkestopp på fire timer.
De to øvrige 737-500-maskinene i flåten var parkert ved siden av hverandre og satt opp på ruter til Oslo og København. Jeg hadde håpet på å fly tidligere LN-
BRN som nå har Tallinn 2011-dekor, men endte i stedet opp med den helhvite ES-
ABP, som ble levert i april i år. Maskinen har antakelig det mest freshe interiøret i flåten, med hattehyller som er restylet til 737NG-design. Maskinen ble bygget i 1995 for Luxair og gikk videre til British Airways i 2000.
Overraskende nok var setene trukket om til de stadig umoderne Estonian Air-trekkene, som fremstod enda mer umoderne i en ellers ganske fresh kabin.
Distansen til Oslo er 771 kilometer med rute like over Stockholm og en flytid på 1 time og 15 minutter. Det var ikke noe gardin i flyet, men det satt tre passasjerer i Premium Class og ellers var det om lag 70 prosent fullt i Travel Class.
Selv om rutekartet i Estonian Airs magasin ”In time” gir inntrykk av et relativt stort nettverk, er antallet avganger på rutene helt begrenset. Oslo, Amsterdam, Kuressaare, Moskva, København og Stockholm går en–to ganger daglig. Dublin, Berlin, Hamburg, Brussel, Kiev, London-Gatwick, Milano, Paris og St. Petersburg to–tre ganger ukentlig, mens Athen, Barcelona, Nice og Roma går en gang i uken. Ruten til Hamburg går via Berlin, så man kan faktisk fly tysk innenriks med Estonian Air.
Estonian Air har satt i gang et program bestående av ti konkrete tiltak for å forbedre selskapet. Det første tiltaket var innføring av gratis servering, riktignok helt enkel – og på dagens flyvning fikk vi tilbud om kaffe, te eller vann, samt en liten kake. Det andre tiltaket er nye uniformer, mens det tredje tiltaket var den dedikerte Estonian Air-gaten det var bilde av lenger opp i rapporten. Spør du meg stikker selskapets problemer langt dypere enn hva disse tiltakene kan gjøre noe med.
Ellers ble det en rolig tur med hyggelig besetning, og med ferdig møteserie brukte jeg tiden på studere selskapets inflightmagasin og forundre meg over selskapets flåte, rutenett og profil. Billetten kostet ca. 700 kr. og jeg fikk utrolig nok full EuroBonus-opptjening, med 385 grunnpoeng for Vilnius–Tallinn og 750 grunnpoeng for Tallinn–Oslo. Det virker som om Estonian Air bare gir 25 prosent opptjening i det som er den billigste billetten på den aktuelle ruten, mens det blir full opptjening med en gang man har kommet et hakk lenger opp.