BERGEN - AMSTERDAM
Dag og dato Mandag 5. juli 2010
Flight KL 1184
Flyselskap KLM
Ordinær rute 06:35 – 08:15
Fly PH-BTF, Boeing 737 406, bygget 1994
Sete 20B
Da jeg prøvde å bestille taxi litt over halv fem, fikk jeg den oppsiktsvekkende beskjeden fra sentralen til Bergen Taxi at de ikke hadde nok biler ute til å kunne ta bestillinger. De bad meg ringe konkurrenten Norges Taxi, men etter å ha hørt på pausemusikken deres i fem minutter gav jeg opp dem. Vurderte å kjøre og sette bilen på langtidsparkeringen, noe som ville ha kostet rundt 600 kroner, men det ble Flybussen isteden. I juni la de om ruten og kjører nå Fjøsangerveien og Sjølinjen fra sentrum til Lagunen og ikke over Fantoft og Nesttun. Et bussstopp ligger 100 meter fra huset mitt, og en buss skulle etter ruten passere der klokken 05:00. Bussen kom og gikk i rute, og etterpå lurte jeg på hvorfor jeg ikke bare hadde valgt den i utgangspunktet. Taxiene er jo ikke til å stole på.
På Flesland var det ikke særlig lange køer hverken i innsjekk eller i sikkerhetskontrollen, og fra jeg gikk på bussen på Fjøsanger til jeg fysisk stod på ”utland” hadde det gått 45 minutter. Det var tid for litt frokost i kafeteriaen, og det var såpass med folk der at det nesten var vanskelig å finne sitteplass.
Ombordstigningen fra gate 23A startet litt over klokken seks. Den gikk litt i rykk og napp, men snart satt jeg i sete 20B. Reisefølge hadde 20A. Vi kunne se rett bort på Air Baltics YL-
BDB, en Boeing 757, som tok om bord reisende til Riga. For en reise mellom Bergen og Moskva er Air Baltic et alternativ, men jeg fordrar ikke hjemmesidene deres; i utgangspunktet er selve reisen nesten gratis, men så detter det inn alle tenkelige og utenkelig gebyrer, og så er det slett ikke så billig likevel.
Det var push back 06:32 og take off ikke lenge etter. Vi forlot et forblåst og dels regntungt Bergen. Serveringen nådde oss litt over 07:00. Det var et dobbelt rundstykke med edamerost og en rosinbolle med litt blåbærsyltetøy, begge velsmakende. Etterpå var det påfyll med kaffe.
Flyet lot til å være helt fullt, også på biz. Siden det var ferie, var det mange barn ombord, men de forholds seg jevnt over i ro, skjønt det var tydelig å se at noen av dem ble rastløse mot slutten av reisen.
Innflyvningen startet kvart på åtte, og kapteinen sa at vi skulle lande 08:05, og det gjorde vi. I Amsterdam var det lettskyet og 18 varmegrader. Vi la til på pir D klokken 08:10.
AMSTERDAM – MOSKVA SVO
Dag og dato Mandag 5. juli 2010
Flight KL 903
Flyselskap KLM
Ordinær rute 09:55 – 15:10 (13:10 CET)
Fly PH-BXO, Boeing 737 9K2, bygget 2001
Sete 18B
Vi var ankommet på D-piren og skulle reise derfra, gate D55, og i min optimisme trodde jeg at det neste bare var å gå rett rundt ett eller annet hjørne, men etter alle transferene på
AMS burde jeg jo egentlig vite bedre. Det ble en lang vandring som inkluderte en passkontroll, men der var det til alt hell ingen kø.
Gate D55 er en av disse som har en lokal sikkerhetskontroll. Da vi kom var den ennå ikke åpen, og vaktpersonalet stod og kikket på oss reisende. Plutselig kom kontrollør ut og gikk bort til en av de ventende. Det var en yngre kvinne som så temmelig forgråten ut. Han stilte henne en del åpenbart vennlige spørsmål, var tydelig fornøyd med det han fikk til svar og forlot henne.
Ellers ble det mye venting her ved D55, først på at sikkerhetskontrollen skulle åpne, og etter den at flyet skulle komme til gate (det kom fra Barcelona), så på at de skulle kontrollere billettene og endelig på å få komme ombord i flyet. Klokken 09:50 kunne jeg endelig dumpe ned i sete 18B, et kvarter senere var det push back. Og sannelig skulle de ikke også ha oss helt bort på Polderbaan slik at det ikke var take off før 10:25.
Dette var første gang jeg benyttet KLM på reiser mellom Norge og Russland. De var ikke de billigste for de reisedatoene jeg hadde valgt, men hadde forholdsvis kort transfertid i
AMS og tidlig ankomst til Moskva. Slike kvaliteter kan på sett og vis også måles i penger.
Straks vi var oppe i luften spredde det seg en forbausende vellukt av varm mat i kabinen, og jeg ble veldig optimistisk med tanke på den forestående serveringen. Men duften og maten var nok ikke for oss proletariatet på tredje klasse. Vi fikk slengt i oss et dobbelt rundstykke med skinke og en ditto rosinbolle med ost samt en enhet drikke. Det var ikke noe å si på bakverket – det var saftig og godt. En stund senere kom de rundt igjen. Da fikk vi en svær sandkake og ytterligere drikke. Men så var serveringen slutt.
Dette var første gang jeg reiste med en 737 900, men siden jeg satt nokså midt i flyet var det ikke store forskjellen fra de øvrige 737 til KLM. Flyet virket å være ganske fullt, og det var ganske mange tyske og nederlandske reisende i mitt nærmiljø.
Jeg så kabinpersonalet begynte å dele ut formularene til immigrasjonskortet foran i kabinen, men så sluttet de brått med det og begynte med andre ting isteden. Jeg og flere andre spurte etter ett, og fikk til svar at de ikke hadde flere igjen, men at slike også var å få på flyplassen i Moskva. Det var dårlig, for disse små papirlappene er noe tidkrevende å fylle ut, og slikt arbeid gjøres best på flyet.
Resten av reisen var ganske begivenhetsløs. Vi landet på
SVO i rute og kom raskt til gate. Så var det å gå bort noen korridorer og ned trappen. Der kom nedturen, for køene til passkontrollen strakk seg helt bort til trappen, og immigrasjonskort var heller ikke å finne. En kontordør stod åpen borte i enden av lokalet og på spørsmål etter slik kort var det først et surt svar om at det skulle de se om de hadde, og ingenting skjedde. Men da det plutselig stod en 20-30 reisende utenfor kontordøren og maste om det samme, kom kortene raskt for en dag, og så var det å fylle ut mens man stod i kø, i et for øvrig ulidelig varmt lokale med mange dunster og lukter.
Vel gjennom nåløyet var det å finne kofferten og så ta peiling på flytoget, Aeroekspress, som bruker 35 minutter inn til Belorusskaja-stasjonen. Det er avganger på minuttall 00 og 30. Enkeltbillett koster 300 rubler (ca 60 kroner). Togsettene er romslige og komfortable med air condition. På Belorusskaja-stasjonen er det overgang til metro for de som skal videre, og som takler metroen. Den er litt krevende hvis man drar på litt bagasje og ikke leser kyrilliske bokstaver.
Vi skulle være noen dager i Moskva og hadde bestilt rom på det enorme hotellkomplekset Izmailovo som ble bygget til OL i Moskva i 1980. For 700 kroner natten hadde vi et helt greit dobbeltrom med trådløst Internett og en formidabel frokostservering. For den som tar metroen dit er det viktig å gå av på stasjonen Partizanskaja og ikke på Izmailovo, sistnevnte er nemlig den store parken og ikke hotellkomplekset.