De perforerte platene-"pedals" har jeg nesten aldri sett i bruk, kun på nederlandske fregatter. Her hjemme bruker Flight deck offiseren bare vinkestaver (kalles faktisk det), som kan brukes både dag og natt.
Ellers er det riktig som det blir nevt at der er perforert pga vind og har ledning/tau for at de ikke skal gå i rotoren dersom FDO`en skulle miste de. Det er mange merkelige vindforhold bak hangaren, belive me..
Jeg kan kort fortelle hvordan prosedyren for landing er:
etter at helikopteret har passert minima (125ft og 1/4NM) blir kontrollen overført fra HKO ("flygelederen" ombord i båten) til FDO. Han vinker helikopteret til en hover posisjon som normalt er på babord skuteside og 40ft høyde. Deretter vinker han helikopteret inn over dekk slik at man er posisjonert midt over grid`en (en sirkel med mange hull). På signal fra FDO starter man en markant vertikal bevegelse, og i det øyeblikket hjulene treffer helikopterdekket engasjerer man den hydrauliske harpunen som sikrer helikopteret på helikopter dekket. Landingen på et båt dekk er langt mer "brutal" enn på land/rigger osv. Dette fordi det gjerne er mye bevegelse på dekket og dersom man bruker en normal landingsteknikk vil man kunne sette seg opp i en katastrofal situasjon. Jo mer bevegelse i fartøyet, jo mer markant vil man velge å lande. Lynx`en tåler utrolig mye juling, og enkelte passasjerer tror fra tid til annen at vi har havarert.
Det finnes mange ulike varianter for avgang og landing. Som ellers i flyverden er regelen at man alltid tar av og lander med nesen inn i vinden. Det kan vi også gjøre ved å bruke de mulighetene SHOLS gir oss, mao vri oss inn i vinden mens vi står på dekk før en take off. SHOLS er forøvrig begrensinger i vind kombinert med bevegelse på moderfarøyet og er utabeidet for hver enkelt helikoptertype og fartøysklasse.
Brave
(som skal på havet i 3 uker fra fredag...)
