Jeg har selv 3 barn, og de har alle sammen flydd omtrent fra de var født. Jeg skal ikke skryte av at mine unger alltid har oppført seg eksemplarisk og aldri hylt.
Jeg husker spesielt første gang min yngste sønn skulle ut å fly. Han skrek fra vi tok av til vi landet. Jeg tror jeg og kona var mye mer stresset enn medpassasjerene. Heldigvis tok de det pent, og på den korte turen fra
OSL til
TRD opplevde vi ingen sure miner.
Å si at man bare kan kjøre eller ta tog vitner om manglende forsåelse. Selv om man har barn trenger man å komme seg fra A til b, og man har ikke bedre tid enn andre. Å reise lange strekninger med tog eller bil kan være en stor påkjenning for en liten baby, og ikke minst for mor.
Det er ingen menneskerett å få barn, sier noen her. Men det er vel heller ingen menneskerett å reise med fly og forvente at alle skal tilpasse seg de behovene man selv har?
I stedetfor at foreldren får skylda (det er faktisk mange ganger begrenset hva man kan gjøre for å få en baby til å slutte å skrike), kunne jo flyselskapene prøve å gjøre noe med problemet, f.eks plassere småbarnsfamiler i en egen seksjon i flyet med en form for støyskjerming? Jeg er sikker på at det hadde vært teknisk mulig å få til.