[Jumper G5]

Er det én eneste ting alle her på forumet, og ombord i flyene, har til felles, er det nettopp det at de alle har vært babyer og vært barn. At man derved er kvalifisert til å mene noe om hvordan en flyvning fortoner seg for en baby eller et lite barn, må vi kanskje også være enige om at ingen av oss kan. Selv nye foreldre har ofte vanskelig for å forstå hvordan barnet har det, og hva som plager det, og mange prøver å overføre de signalene barnet gir til sin egen referansesfære - der barneminnet forlengst har forsvunnet grunnet menneskehjernens særegne utviklingsprosess.

Derved blir "synsingen" mer et tegn på den enkeltes toleransenivå, empati og problemløsningsvilje og eventuelle erfaringer eller fagkunnskaper innen barne- og spedbarnsmedisin og -psykologi. Da er det mer konstruktivt å diskutere om kjøttbestikket nå bør være i sløvt metall eller skarp plastikk. Der vet vi alle sammen ihvertfall hva vi snakker om (-:

En sørgelig ting er dog faktum; om vi har "smerte" på grunn av et barn som skriker under nedstigningen, så kan det garanteres at barnets smerte som utløser gråt og hyl, er hundre ganger verre - og den er fysisk, ikke psykisk.

Tommy - gratulerer med forestående familietilvekst. Du har en endeløs rekke spennende opplevelser og minnerike stunder foran deg. Husk dog at din styrke som foreldre og voksen, er din livserfaring. Foreldre som "omsetter" livserfaring til klokskap, tålmodighet og forståelse, enten barnet er 16 uker eller 16 år, har gjort en god jobb. Der ligger styrken i å være eldst. (Du vil nok også oppleve en ny, og positiv side, av mange av dine medmennesker. Det er mange som synes det er hyggelig å se små barn som har det godt, spesielt om de er opplært til folkeskikk og høflighet - som slett ikke er gått av moten.)