Nå har jeg lyst å presentere ”barna” mine for dere. Jeg har samlet 1/400 siden 2003, og har til dags dato kommet opp i 45 eksemplarer. Det morsomme med min samling er at jeg bare samler på fly jeg selv har fløyet med. Dermed blir hver enkelt modell også et minne om en eller flere flyreiser jeg har gjort.
Dette medfører selvsagt en del utfordringer: Det hender jo at man ikke rekker å fly et fly før modellen er utsolgt. Da blir det mye leting på ebay og tråling av bakgater i Hong Kong for å finne akkurat den butikken som kanskje har det ene eksemplaret som fortsatt er til salgs. For meg er dette et av de morsomste aspektene ved å være samler. Likevel har jeg flere ganger fått høre at jeg ikke er en ekte samler, siden jeg ikke kaster meg over siste fristende A380 straks den kommer på markedet.
Det kan selvsagt bli dyrt, da flere sjeldne modeller må handles på ebay. Jeg har fortsatt ikke kommet dithen at jeg må stå opp midt på natta for å få det siste og avgjørende budet i runden, men jeg føler på meg at jeg ikke har langt igjen før jeg er der.
Det å samle på denne måten kan føre til ganske interessante ferieplaner. Jeg planlegger ikke ”model-runs” slik andre drar på mileage runs, men jeg velger gjerne strekninger og flighter på bakgrunn av selskap og flytype hvis jeg likevel skal den veien (men det gjør vel de fleste flyfreaks uansett).
Høyest på ønskelista nå står en Spantax DC8, så her må Aeroclassics få ut finger’n. Dernest kommer flere Fokkere og Dash’er, og selvsagt flere BU og SK-modeller (skjønner ikke at det er så få av dem). Jeg ser selvsagt at samlingen min aldri vil bli komplett, rett og slett fordi mange av flyene jeg har fløyet aldri vil manifestere seg i 1/400-skala. Men det er nå litt av sjarmen, da.
Jeg er ikke så nøye med registreringer og sånt, men liveryen må stemme ganske godt med det flyet jeg har fløyet. Likevel tar jeg meg visse friheter: For eksempel har jeg Air France A319 Dedicate. Jeg har ikke fløyet denne all-biz-versjonen, men en helt vanlig AF A319. Noen kameler må man svelge. Dere vil også se at jeg har to nesten helt like TG A300. Den eneste forskjellen er et emblem på en dør. Så gal er jeg. Men jeg har fløyet begge to, så klart.
Her har dere samlingen, og hvis det er greit for mod’s planlegger jeg å bumpe denne tråden med oppdateringer hver gang en ny modell kommer inn for landing.
Vi begynner med en fransk familie på tre. A319 (Oslo-Paris), B777-200 (Paris-Beijing) og B747-400 (Ho Chi Minh-Bangkok)
Storebror ville ha sitt eget bilde.
Et par av de nyeste tilskuddene til samlingen er Dragonair A320 (
BKK-
HKG-
BKK) og A321 (Bangkok-Shanghai)
Så er det brødrene Hansens tur. Lillebror har fløyet meg litt rundt omkring, blant annet til Frankfurt, Istanbul og Porto. Storebror har tatt meg fra Frankfurt til Lisboa og fra Porto til Frankfurt.
Så en kanarifugl fra Thailand – Nok Sabai (Bangkok-Krabi-Bangkok)
En fugl til – fra et selskap med en fantastisk fantasi når det gjelder liveries.
Air Asia flyr overalt, og har fløyet meg til både
KUL og Kinabalu, i tillegg til en del innenriks i Thailand. De er også kjente for sine logojets. Karen i forgrunnen reklamerer for Carabao, som både er en styrkedrikk og et thailandsk rocke-/køntriband.
En sjelden fugl – Boeing 717. Bangkok Airways flyr i samrøre med Siem Reap Airways. På motsatt side har den PG-titler. ”Sukhothai” fløy meg til Samui.
Noen av verdens beste. I bakgrunnen 777-200 (
BKK-
SIN-
BKK), og foran megatopen 747-400 (
SIN-
SYD-
SIN).
Så et par representanter fra våre kommunistiske venner: SU TU154 (
SVO-
OSL-
SVO) og Air China 747-400 (
BJS-
CPH).
Denne ville ha nærbilde – en flott modell
Våre venner fra alpelandet stiller med 777-200 (
BKK-
VIE).
...og her litt snadder for den musikalske, A340-300 Wiener Philharmoniker (
VIE-
BKK). En fantastisk detaljert modell!
Vi holder oss i Alpene. Swiss’ A321 og MD11 tok meg fra Lisboa via Zurich til Bangkok og tilbake
Så tar vi tidsmaskinen tilbake til 80-tallet. Dette er dronninga i samlingen min, og mitt aller aller første fly her i livet: Spantax’ CV990 Coronado (
SVG-
LPA-
SVG).
En pent parkert kenguru-jet, dette. Qantas 747-400 (
LHR-
BKK-
LHR)
Noen charterturer har det blitt (det er ikke alltid man velger selv). Jeg har aldri helt skjønt hvorfor de landet på navnet ”MyTravel”. Det høres ut som ”My little fun plane” eller "My little pony" for meg. Men fargene er stilige på denne A333, det skal de ha!
Og i de gode gamle dager så den slik ut (litt lys blåfarge her, tror jeg)