Skal reise litt rundt omkring med Star Alliance de neste par månedene. Eurobonus er byttet ut med Onepass, så litt poeng blir det av det også. Sju selskap står for tur.
Første etappe gikk fra Trondheim via Oslo til Frankfurt med
SAS, og videre med Spanair til Madrid. Frokostavgang fra Værnes, og det smakte helt greit grytidlig denne morgenen. Hadde på forhånd tenkt å velge sete for turen, men det nektet
SAS meg både på nett dagen før og på automaten på Værnes. Når de reklamerer så mye for dette, så bør de i alle fall levere.
Mange foretrekker jo å få gratis føde framfor å betale, men jeg må si jeg heller mest mot å betale litt ekstra. Mellom Oslo og Frankfurt kjøpte jeg en Cæsarsalat med kylling, og den smakte helt utmerket. Vi landet litt sent i Frankfurt, men jeg hadde relativt god tid. Lufthansa er ganske gode på flyvninger innen Europa, og jeg liker spesielt at en kan forsyne seg med aviser og kaffe i gateområdet. Vi ble en times tid forsinket ut fra Frankfurt, da noen hadde klart å sjekke inn flere passasjerer enn flyet hadde plass til. En hel del baggasje måtte dermed lokaliseres og tas ut.
Jeg var fortsatt litt sulten da vi endelig kom oss opp i lufta, og Spanair reklamerte med baguetter og salater for sånn cirka 6-8 euro. Da trallen kom fram til meg viste det seg imidlertid at det på flyvninger fra Frankfurt er gratis servering. En knøttliten gummisandwich landet dermed på bordet mitt. Jeg hadde gledelig betalt for noe både bedre og større.
Etter nyttårsfeiring i Madrid gikk turen med Lufthansa via Frankfurt til London. Da jeg bestilte billetten tenkte jeg at 45 minutt i Frankfurt aldri i verden ville gå, men det var eneste alternativet som var relativt fornuftig priset. Vi ble nesten en time forsinket ut fra Madrid, og flyet videre til London City måtte gå uten meg. Jeg ble booket om til Heathrow en times tid senere. Jeg hadde imidlertid ikke noe som helst å gjøre på Heathrow da jeg skulle besøke en venninne som bor i nærheten av City. Damen bak skranken trakk bare på skuldrene og sa at London er London, og det var uaktuelt å hjelpe meg videre. Det ble dermed betraktelig dyrere enn planlagt å komme meg dit jeg skulle.
Oppe i luften var det imidlertid ikke noe å utsette på servicen. Det ble servert et varmt måltid på den første flyvningen, og en sandwich på den neste. Jeg synes dessuten Lufthansa sine fly er veldig behagelig innredet.
Fjerde selskap var Continental London – Newark – San José (Costa Rica). Nesten ingen folk på Heathrow denne morgenen, og alle formaliteter ble unnagjort i rekordfart. Det ballet imidlertid på seg da boarding startet. Alle passasjerer skulle sjekkes for hånd, og vi ble en times tid forsinket. Vi fløy inn hele forsinkelsen og litt til, og landet et kvarter tidlig. Det skulle vise seg at jeg trengte akkurat det.
I lufta er Continental helt greit; sånn passe med plass til beina, to valg til lunsj og en varm panini før ankomst. Underholdningssystemet er mye bedre i 777 enn i 757, og holdt meg med selskap nesten hele turen.
På Newark var det kø på kø; først passkontroll, så toll, så ny innsjekking og til slutt ny sikkerhetssjekk. Jeg hadde i utgangspunktet én time og tre kvarter å gå på, noe som, pga den tidlige ankomsten, ble til to timer. Vel gjennom sikkerhetskontrollen var det allikevel final call, og jeg var nesten sistemann ombord. Til alt hell viste det seg at jeg dermed ble oppgradert til business. Dette var en 757 med BusinessFirst-kabin, og det finnes bedre seter, men jeg klagde ikke. Bra servering med masse sjømat og veldig god hvitvin.
Etter hvert står også
BMI, Egyptair og
TAP for tur.