Etter to herlige dager i Vietnam skal vi tilbake til Bangkok igjen. Air Frances kveldsavgang gir oss en hel dag i
SGN, samtidig som den ikke lander altfor sent i Bangkok.
Taxituren fra sentrum til Tan Son Nhat lufthavn tar temmelig nøyaktig en halvtime, og er en ren underholdningsetappe. Byen er kjent for sine utallige mopeder, og det er en fest å se dem flomme frem gjennom gatene, i blant med både tre og fire passasjerer.
Vel fremme er klokka blitt 18.15, og vi sjekker avgangsskjermen som her er plassert på utsiden. Dermed kan man kjapt og greit orientere seg om dagens trafikk.
Variert trafikk på Tan Son Nhat en søndagskveld i november...
AF 169 skal gå etter planen – klokka 20.25. Flyet står i
SGN i ca. fem timer etter ankomst fra
BKK, så her er det god tid til å hente inn eventuelle forsinkelser. Tavlen forteller oss også at innsjekking skjer på øy H, lengst til høyre i hallen.
Vi møtes av et par smilende Vietnam Airlines-staff i elegante blå uniformskjoler, og blir vist til nærmeste ledige skranke. Det er ingen kø, så her går alt som smurt. En svært hyggelig og smilende ung dame sjekker oss inn. Jeg ser at hun skriver ut to boardingkort med seter på vidt forskjellige steder i flyet, så jeg spør pent om det vil være mulig å få sitte sammen. ”Of course”, svarer hun med et smil – og vips har vi sete 60A og B. Til min store overraskelse står det ”Pont Superieur” på boardingkortet – altså øvre dekk. Men jeg minner meg selv på at AF er et av de få selskapene som har økonomiklasse i annen etasje. Uansett er det en hyggelig overraskelse som jeg takker pent for (reisefølget oppdager dette litt senere, og gripes øyeblikkelig av panikkangst. For dette er noe nytt, og dermed livsfarlig).
Vietnamesernes serviceinnstilling fornekter seg ikke: ”Vet dere veien til gate 20?”, spør damen i innsjekkingen uoppfordret – og så forklarer hun likegodt hvordan vi skal gå. Hun reiser seg til og med opp for å peke, og avslører at hun er i lykkelige omstendigheter der hun står i sin tradisjonelle vietnamesiske uniformskjole.
Så følger tre sjekkpunkter på løpende bånd: Customs scanning, en kjapp passkontroll med bare to foran i køen, og til slutt sikkerhetskontrollen. De holder bare en sluse åpen, men det går fort og effektivt. Så er vi i taxfree-området. Alt er velorganisert og terminalen er virkelig moderne og blankpolert.
Litt til venstre etter sikkerhetskontrollen går en trapp opp til 2. etg. Her ligger flere restauranter, og man kan spise både vietnamesisk, singaporeansk og japansk. Vi tåler litt mer vietnamesisk, og mumser friske vårruller og lotusblomstsalat.
Side om side, ved henholdsvis gate 18 og 20, står LHs D-ABTB ”Brandenburg” og vår F-GITJ, som bare heter ”Air France KLM”. Jeg er fortsatt litt sur på LH som sviktet meg på utreisen og snøt meg for et nytt fly til samlingen min.
Boarding annonseres klokka 19.35, og det er en av de få gangene jeg har opplevd at boarding faktisk starter på den tiden som står på boardingkortet. Allerede 19.40 ropes Final Call, så her går det unna.