Flyprat - View Single Post - TG 777 OSL-BKK i ECO

Spantax · 22-11-2009, 23:57

Hjemreisen:

Vi dro til flyplassen i god tid, og var fremme ca. tre timer før planlagt avgangstid (00.35). Jeg har aldri vært noen fan av Suvarnabhumi, og av erfaring vet man at AOT (Airports of Thailand) alltid finner på noe nytt for å plage sine passasjerer. Derfor er det greit å ha god tid og unngå stress.

Blodtrykket steg straks vi kom inn døra. Hadjj! Innsjekkingsområdet var fullstappet av thailandske pilgrimmer og deres familier som fulgte med for å ønske god Hadjj. Ettersom thaier ikke liker å stå for lenge av gangen, hadde de likegodt satt seg ned på gulvet. Overalt! Noen hadde tatt med middag i små gjennomsiktige plastposer. Et vanlig syn i Thailand. Her var det bare å tråkle seg frem i menneskehavet, og håpe at ikke alle skulle gjennom passkontrollen. Slik må det ha sett ut for stakkarene som befant seg her under sit-down-demonstrasjonen forrige desember.

Etterhvert nådde vi TGs egen staff travel skranke, J19, og ble møtt av en særdeles sjarmerende ung dame som forsikret oss om at det var god plass. Vi fikk tildelt seter med en gang (slett ingen selvfølge for en ID-pax), og hun var til og med så elskverdig å gi oss et ledig sete mellom oss. Med andre ord lå alt til rette for en behagelig hjemreise. Noen kilo overvekt ble møtt med et søtt Mai Pen Rai Kaa. I det hele tatt en veldig god innsjekking, med tid til en hyggelig prat og litt sanuk (moro).

Welcome to Royal Orchid Service!

Vakkert kveldslys på Suvarnabhumi. I taket henger papirlykter, inspirert av Yee Peng - nord-Thailands variant av den vakre Loy Khratong festivalen som feires ved første fullmåne i november

Kveldens middag ble inntatt en etasje ned. Vi synes det er bedre mattilbud før passkontrollen, så vi drøyer den alltid litt.

Til min store glede hadde AOT ordnet separat passkontroll for Hadjj-passasjerer, så i kveld gikk det glatt. De var borte fra innsjekkingen, og i passkontrollen var det bare fire foran meg i køen. Til og med sikkerhetskontrollen like etter gikk kjapt og greit. Som vanlig var det tomt for håndbagasjevogner etter sikkerhetskontrollen, så vi måtte lete litt. Så begynte igjen den lange marsjen gjennom endeløse shoppingmuligheter. På veien fikset vi noen julegaver, og dermed var ventetiden slått ihjel for denne gang.

I Thailand er man ikke redde for å mikse det moderne med tradisjon og historie.

Ved gate C4 ventet HS-TJS Phra Nakhorn (som så vidt jeg vet er det nærmeste TG kommer et fly ved navn Bangkok), og ved nabogaten C6 stod HS-TGA ”Srisuriyothai”, som hadde destinasjon Stockholm. Stockholmsflyet så ut til å fylles godt opp, mens det var halvtomt og vel så det i vårt venteområde. Dermed ble det også en rolig ombordstigning, med god tid til å plassere håndbagasjen, en avslappende stemning og vakre toner fra boarding-musikken. Samtlige medlemmer av kabinpersonalet møtte oss med en grasiøs wai og et hyggelig smil. Førsteinntrykket var et langt friskere og mer opplagt crew enn det vi hadde på utreisen (kanskje det er layover’n i Oslo som knekker dem?). Gjennom hele turen var de svært oppmerksomme og alltid like smilende og grasiøse. Det var et sus av det gode, gamle THAI over denne flighten.

I kveld var det god plass og vel så det. Alle som ville kunne forsyne seg med en treseter, og fortsatt var det flere ledige. Jeg vil anslå at ca. 120 av 292 seter var opptatt, så vi får håpe de tjente godt på cargo denne natten. Heller ikke biz var full, så vidt jeg kunne se.

Ingen ville ha disse nødutgangssetene. Ikke så rart, i og med at armlenene ikke kan slås opp og at det var fritt valg av tresetere til alle.

Fem minutter før ruta ble motorene startet, men på grunn av ventetid på clearance pushet vi først ti minutter etter rutetid. Kapteinen forklarte dette med at det var mange som skulle samme vei. Stockholmsflyet boardet fortsatt, og jeg misunte ikke dem som skulle fly en fullstappet gammel 747 i natt.

”Welcome to Royal Orchid Service” var i kveld tekstet på engelsk og fransk, for sikkerhets skyld. Straks den var fullført slo jeg på kameraet, og ble vitne til noe underlig. I vinduet til venstre så jeg SAS taxe ut mot rullebanen. Så bråstoppet flyet vårt, og det virket som piloten hadde bommet på avkjøringen. Vi gjorde en langsom og drøy venstresving, og var langt utenfor senterlinjen på taxebanen. Omsider fikk han linet opp på riktig bane, og sannelig kjørte vi ikke forbi SAS på den parallelle banen. Så snek vi oss like godt foran i køen og tok av, mens skandinavene sto igjen. Ombord måtte man humre litt i skjegget, og samtidig var man glad for at det ikke ventet en SAS-tur fra CPH eller ARN når man omsider landet i Skandinavia.

Vel i luften ble det delt ut tepper. Disse var de klassiske tynne fly-teppene man kan se gjennom. Det var litt skuffende, i og med at vi fikk vi langt mer behagelige, dynelignende overtrekk på utreisen. Litt rart i og med at utreisen var mye mer en dagflygning enn hjemreisen.

Drikkevognen kom, og Bacardi coke fikk oss til å glemme alle bekymringer for en stund (jeg virker sikkert kjedelig, men har funnet ut at det ikke er smart å eksperimentere med alkohol på fly. Colaen gjør meg frisk og klar i hodet neste morgen, samtidig som Bacardien gjør meg akkurat avslappet nok til at jeg nyter turen fullt ut – og i blant til og med sovner).

Etter drikkevognen kom hot towels, og reisefølget fikk en ”Do-not-disturb” sticker for å minne crewet om at han ville sove og intet annet. Det respekterte de. Jeg inntok kveldens middag nummer to, men denne var langt mindre smakfull enn på utreisen. Kvaliteten på varmretten var det imidlertid ikke noe å si på, men desserten var noe tørr.

Cooked ham with Fusili, Cæsar Dressing / Sauteed Chicken Thigh in Paprika Cream Sauce Spinach Fettucine, Cauliflower and Broccoli Mimosa / Raspberry Crumble

Etter middag kom de med cognacglass på brett og en helflaske Curvoisier VSOP i hånda. Da syntes jeg ikke at jeg kunne si nei takk. Forøvrig synes jeg akkurat denne cognacen smaker bedre i luften enn på bakken. Kanskje det er meningen?

Etter middag flyttet vi oss bakover til bakre økonomiseksjon. Denne var så godt som tom, og vi benket oss på 57ABC og 58ABC. Dermed ble det til og med en slags søvn, også for meg som er avhengig av å kunne strekke bena ut for å få sove.

Oops, where did all my pax go?

Nesten tom kabin, og god tid for de blåkledde til en munter passiar.

Jeg våknet for alvor da det var ca. tre timer igjen av turen, og de to timene før frokost gikk med til å prøve spilltilbudet. De hadde en rikholdig spillmeny, med bl.a. Caveman, Tetris og Super Mario. Imidlertid hadde Skymap en virkelig dårlig natt. En periode påsto det at vi var blitt et helikopter som hang i luften over Dehli i minst en halvtime, og menyvalget "captain's view" viste utsikten mot Darwin og Arafurahavet under hele turen.

Til frokost fikk vi velge mellom:
Creamed Mushroom Omelet, Premium Chicken Sausage, Lyonnaise Potato, Baked Tomato with Olive oil and Oregano

og

Mini Fruit Pancake. Pan Fried Back Bacon, Baked Tomato with Olive oil and Oregano, Premium Veal Cocktail Sausage.

Jeg takler ikke tunge omeletter etter en lang flytur, så jeg takket ja til pannekaken. Det var et godt valg. Den hvilte på en frisk blåbærsaus, og så lenge man klarte å spise pannekake og bacon hver for seg, var det et riktig godt måltid.

Dette var en turbulent flytur, i følge kapteinen på grunn av sterk motvind. Vi var oppe på 40.000 fot, men det hjalp ikke stort. Allerede ved start meldte han om tåke på OSL. Ved landing så vi ikke bakken før noen sekunder før touchdown. Kameraet pekte nedover, og hadde følgelig ingen underholdningsverdi under denne landingen.

Vi takset rundt hele terminalen før vi igjen parkerte ved gate 50. Der ble Phra Nakhorn raskt tømt for sine få passasjerer og mannskap. Så ventet noen timer alene i det grå høstværet, langt hjemmefra. Før hun igjen, Smooth as Silk, skulle fly solhungrige skandinaver som hadde valgt å begynne ferien med med Royal Orchid Service.

Oppsummering: I disse innsparingstider burde det ikke være lov å klage på TGs generøse tilbud i økonomiklasse: De leverer et solid produkt på sin nye rute, med moderne fly, AVOD, gratis mat i rikelige mengder, full barservice og behagelige touches som avrundede kanter på drikkebegrene (ja, det kan man også sette pris på), orkideer på toalettet, og Skymap med zoom. Imidlertid deler de ikke ut comfort kits (slumber shades, tannbørste osv.) slik flere selskaper fortsatt gjør på økonomi (dette kan man visstnok be om ved behov – jeg hadde med mine egne og testet derfor ikke dette).

På utreisen kunne den feminine halvdelen av crewet godt pyntet opp silkeuniformen sin med et lite smil en gang i blant. Ikke fordi jeg fortjener det, men fordi de markedsfører seg veldig hardt nettopp med sitt fantastiske personale. Sistnevnte kategori traff vi imidlertid ved innsjekk, og i kabinen på hjemreisen. Dermed sitter vi igjen med inntrykk av at THAI fortsatt tar sin rangering blant verdens beste flyselskaper på alvor.

22-11-2009, 23:57	#2
Spantax ScanFlyer Virgin Join Date: Oct 2009 Location: Oslo Posts: 337	Re: TG 777 OSL-BKK i ECO Hjemreisen: Vi dro til flyplassen i god tid, og var fremme ca. tre timer før planlagt avgangstid (00.35). Jeg har aldri vært noen fan av Suvarnabhumi, og av erfaring vet man at AOT (Airports of Thailand) alltid finner på noe nytt for å plage sine passasjerer. Derfor er det greit å ha god tid og unngå stress. Blodtrykket steg straks vi kom inn døra. Hadjj! Innsjekkingsområdet var fullstappet av thailandske pilgrimmer og deres familier som fulgte med for å ønske god Hadjj. Ettersom thaier ikke liker å stå for lenge av gangen, hadde de likegodt satt seg ned på gulvet. Overalt! Noen hadde tatt med middag i små gjennomsiktige plastposer. Et vanlig syn i Thailand. Her var det bare å tråkle seg frem i menneskehavet, og håpe at ikke alle skulle gjennom passkontrollen. Slik må det ha sett ut for stakkarene som befant seg her under sit-down-demonstrasjonen forrige desember. Etterhvert nådde vi TGs egen staff travel skranke, J19, og ble møtt av en særdeles sjarmerende ung dame som forsikret oss om at det var god plass. Vi fikk tildelt seter med en gang (slett ingen selvfølge for en ID-pax), og hun var til og med så elskverdig å gi oss et ledig sete mellom oss. Med andre ord lå alt til rette for en behagelig hjemreise. Noen kilo overvekt ble møtt med et søtt Mai Pen Rai Kaa. I det hele tatt en veldig god innsjekking, med tid til en hyggelig prat og litt sanuk (moro). Welcome to Royal Orchid Service! Vakkert kveldslys på Suvarnabhumi. I taket henger papirlykter, inspirert av Yee Peng - nord-Thailands variant av den vakre Loy Khratong festivalen som feires ved første fullmåne i november Kveldens middag ble inntatt en etasje ned. Vi synes det er bedre mattilbud før passkontrollen, så vi drøyer den alltid litt. Til min store glede hadde AOT ordnet separat passkontroll for Hadjj-passasjerer, så i kveld gikk det glatt. De var borte fra innsjekkingen, og i passkontrollen var det bare fire foran meg i køen. Til og med sikkerhetskontrollen like etter gikk kjapt og greit. Som vanlig var det tomt for håndbagasjevogner etter sikkerhetskontrollen, så vi måtte lete litt. Så begynte igjen den lange marsjen gjennom endeløse shoppingmuligheter. På veien fikset vi noen julegaver, og dermed var ventetiden slått ihjel for denne gang. I Thailand er man ikke redde for å mikse det moderne med tradisjon og historie. Ved gate C4 ventet HS-TJS Phra Nakhorn (som så vidt jeg vet er det nærmeste TG kommer et fly ved navn Bangkok), og ved nabogaten C6 stod HS-TGA ”Srisuriyothai”, som hadde destinasjon Stockholm. Stockholmsflyet så ut til å fylles godt opp, mens det var halvtomt og vel så det i vårt venteområde. Dermed ble det også en rolig ombordstigning, med god tid til å plassere håndbagasjen, en avslappende stemning og vakre toner fra boarding-musikken. Samtlige medlemmer av kabinpersonalet møtte oss med en grasiøs wai og et hyggelig smil. Førsteinntrykket var et langt friskere og mer opplagt crew enn det vi hadde på utreisen (kanskje det er layover’n i Oslo som knekker dem?). Gjennom hele turen var de svært oppmerksomme og alltid like smilende og grasiøse. Det var et sus av det gode, gamle THAI over denne flighten. I kveld var det god plass og vel så det. Alle som ville kunne forsyne seg med en treseter, og fortsatt var det flere ledige. Jeg vil anslå at ca. 120 av 292 seter var opptatt, så vi får håpe de tjente godt på cargo denne natten. Heller ikke biz var full, så vidt jeg kunne se. Ingen ville ha disse nødutgangssetene. Ikke så rart, i og med at armlenene ikke kan slås opp og at det var fritt valg av tresetere til alle. Fem minutter før ruta ble motorene startet, men på grunn av ventetid på clearance pushet vi først ti minutter etter rutetid. Kapteinen forklarte dette med at det var mange som skulle samme vei. Stockholmsflyet boardet fortsatt, og jeg misunte ikke dem som skulle fly en fullstappet gammel 747 i natt. ”Welcome to Royal Orchid Service” var i kveld tekstet på engelsk og fransk, for sikkerhets skyld. Straks den var fullført slo jeg på kameraet, og ble vitne til noe underlig. I vinduet til venstre så jeg SAS taxe ut mot rullebanen. Så bråstoppet flyet vårt, og det virket som piloten hadde bommet på avkjøringen. Vi gjorde en langsom og drøy venstresving, og var langt utenfor senterlinjen på taxebanen. Omsider fikk han linet opp på riktig bane, og sannelig kjørte vi ikke forbi SAS på den parallelle banen. Så snek vi oss like godt foran i køen og tok av, mens skandinavene sto igjen. Ombord måtte man humre litt i skjegget, og samtidig var man glad for at det ikke ventet en SAS-tur fra CPH eller ARN når man omsider landet i Skandinavia. Vel i luften ble det delt ut tepper. Disse var de klassiske tynne fly-teppene man kan se gjennom. Det var litt skuffende, i og med at vi fikk vi langt mer behagelige, dynelignende overtrekk på utreisen. Litt rart i og med at utreisen var mye mer en dagflygning enn hjemreisen. Drikkevognen kom, og Bacardi coke fikk oss til å glemme alle bekymringer for en stund (jeg virker sikkert kjedelig, men har funnet ut at det ikke er smart å eksperimentere med alkohol på fly. Colaen gjør meg frisk og klar i hodet neste morgen, samtidig som Bacardien gjør meg akkurat avslappet nok til at jeg nyter turen fullt ut – og i blant til og med sovner). Etter drikkevognen kom hot towels, og reisefølget fikk en ”Do-not-disturb” sticker for å minne crewet om at han ville sove og intet annet. Det respekterte de. Jeg inntok kveldens middag nummer to, men denne var langt mindre smakfull enn på utreisen. Kvaliteten på varmretten var det imidlertid ikke noe å si på, men desserten var noe tørr. Cooked ham with Fusili, Cæsar Dressing / Sauteed Chicken Thigh in Paprika Cream Sauce Spinach Fettucine, Cauliflower and Broccoli Mimosa / Raspberry Crumble Etter middag kom de med cognacglass på brett og en helflaske Curvoisier VSOP i hånda. Da syntes jeg ikke at jeg kunne si nei takk. Forøvrig synes jeg akkurat denne cognacen smaker bedre i luften enn på bakken. Kanskje det er meningen? Etter middag flyttet vi oss bakover til bakre økonomiseksjon. Denne var så godt som tom, og vi benket oss på 57ABC og 58ABC. Dermed ble det til og med en slags søvn, også for meg som er avhengig av å kunne strekke bena ut for å få sove. Oops, where did all my pax go? Nesten tom kabin, og god tid for de blåkledde til en munter passiar. Jeg våknet for alvor da det var ca. tre timer igjen av turen, og de to timene før frokost gikk med til å prøve spilltilbudet. De hadde en rikholdig spillmeny, med bl.a. Caveman, Tetris og Super Mario. Imidlertid hadde Skymap en virkelig dårlig natt. En periode påsto det at vi var blitt et helikopter som hang i luften over Dehli i minst en halvtime, og menyvalget "captain's view" viste utsikten mot Darwin og Arafurahavet under hele turen. Til frokost fikk vi velge mellom: Creamed Mushroom Omelet, Premium Chicken Sausage, Lyonnaise Potato, Baked Tomato with Olive oil and Oregano og Mini Fruit Pancake. Pan Fried Back Bacon, Baked Tomato with Olive oil and Oregano, Premium Veal Cocktail Sausage. Jeg takler ikke tunge omeletter etter en lang flytur, så jeg takket ja til pannekaken. Det var et godt valg. Den hvilte på en frisk blåbærsaus, og så lenge man klarte å spise pannekake og bacon hver for seg, var det et riktig godt måltid. Dette var en turbulent flytur, i følge kapteinen på grunn av sterk motvind. Vi var oppe på 40.000 fot, men det hjalp ikke stort. Allerede ved start meldte han om tåke på OSL. Ved landing så vi ikke bakken før noen sekunder før touchdown. Kameraet pekte nedover, og hadde følgelig ingen underholdningsverdi under denne landingen. Vi takset rundt hele terminalen før vi igjen parkerte ved gate 50. Der ble Phra Nakhorn raskt tømt for sine få passasjerer og mannskap. Så ventet noen timer alene i det grå høstværet, langt hjemmefra. Før hun igjen, Smooth as Silk, skulle fly solhungrige skandinaver som hadde valgt å begynne ferien med med Royal Orchid Service. Oppsummering: I disse innsparingstider burde det ikke være lov å klage på TGs generøse tilbud i økonomiklasse: De leverer et solid produkt på sin nye rute, med moderne fly, AVOD, gratis mat i rikelige mengder, full barservice og behagelige touches som avrundede kanter på drikkebegrene (ja, det kan man også sette pris på), orkideer på toalettet, og Skymap med zoom. Imidlertid deler de ikke ut comfort kits (slumber shades, tannbørste osv.) slik flere selskaper fortsatt gjør på økonomi (dette kan man visstnok be om ved behov – jeg hadde med mine egne og testet derfor ikke dette). På utreisen kunne den feminine halvdelen av crewet godt pyntet opp silkeuniformen sin med et lite smil en gang i blant. Ikke fordi jeg fortjener det, men fordi de markedsfører seg veldig hardt nettopp med sitt fantastiske personale. Sistnevnte kategori traff vi imidlertid ved innsjekk, og i kabinen på hjemreisen. Dermed sitter vi igjen med inntrykk av at THAI fortsatt tar sin rangering blant verdens beste flyselskaper på alvor. __________________ Last edited by Spantax; 23-11-2009 at 01:08.