Her kommer i all beskjedenhet en triprapport fra høstens Thailand-tur med TG. Jeg elsker å skrive, så jeg må advare mot mye tekst. Dessverre er jeg ingen fotograf, men har likevel valgt å ta med noen dårlige bilder for å illustrere rapporten.
Det skal også nevnes at dette er en ID-tur, og da er det visse detaljer som bonusopptjening etc. som er uaktuelle.
En flytur med THAI er alltid en opplevelse – dessverre ikke alltid i positiv retning. Crewet kan være en real hit ’n miss, og med selskapets brokete flypark vet man liksom aldri hva man kan forvente. Må innrømme at jeg ble litt skuffet da de byttet ut A345 en uke før vår reise, men 777-200ER er heller ikke noen dårlig flytype, så det var med store forventninger vi troppet opp på
OSL denne grå oktoberdagen.
To og en halv time før avgang (som var planlagt til 13.30) var køen ved THAIs innsjekkingsskranker minimal. TGs engelsktalende thailandske representant ved innsjekkingen forsikret oss om at det i dag ville være ”no problem” å komme med – på økonomiklasse vel å merke. Business var overbooket og det var visst snakk om en hel del downgrades. Vi hadde uansett forberedt oss på økonomi, og var såre fornøyde med sete 40D og E, omtrent midt i fremre økonomiseksjon.
Vi la merke til en del passasjerer med Lufthansa-boardingkort, så det er ikke bare nordmenn som omfavner THAIs nye rute fra
OSL. Mange har kommentert TGs priser på nett. Vel, et søk på FINN dagen før avreise ga en pris på 5397
NOK t/r for våre reisedatoer. Ikke dårlig!
Ved gate 50 ventet HS-TJR, ”Nakhorn Sawan”
Som nevnt var det stappfull business denne lørdagen, og anslagsvis tretti ledige seter på økonomi. Boarding begynte ca. 13.00, og etter ca. 20 minutter var de fleste på plass. Vi ble møtt med den sedvanlige wai-hilsenen og et mykt Sawasdee Kaa, men damen glemte å smile. Et par pax ble meldt savnet, men de ble tydeligvis funnet ganske kjapt, for bare tre minutter etter rutetid pushet vi og satte kursen mot rullebane 19R.
Welcome to Royal Orchid Service
THAIs 772ER har en pitch på 34’, i følge Seatguru. Knyttnevetesten ble bestått, vel og merke uten magasiner i setelommen (borrelåsen i bunn var ødelagt, så alt som ble lagt i denne falt straks ut igjen), Jeg må si jeg synes pitch bak i TGs 747 er rommeligere. I tillegg blokkerer fotstøtten muligheten for å strekke på føttene uten å få skrubbsår på skinneleggen. Benplassen ved midtgangsseter begrenses av ”boksen” til AVOD-systemet, så for mine ben ble det en trang tur. Den thailandske turistgruppen rundt meg så imidlertid ikke ut til å ha noe å klage på.
Dagens velkomstgave fra forrige passasjer var ei real tyggegummiklyse på seteryggen foran meg. ”En fin anledning til å teste hvor opplagt crewet er i dag”, tenkte jeg – og påpekte dette for en hyggelig THAI-mann. Han var egentlig i full gang med å dele ut øreplugger før avgang, men lot lyd være lyd. Han løp prompte til galley og hentet papir, var en tur innom toalettet for å finne noe cologne, og satte igang med jobben cleaning hadde hoppet over. ”Disgusting” var hans oppgitte kommentar til griseriet, men rent ble det til slutt.
Med forward view camera installert var det ingen tvil om hva som skulle være underholdningen under taxing og take-off. Sistnevnte var smooth as silk, og vi brøt kjapt gjennom tåka. Dermed switchet jeg fra forward camera view til ”Skymap”. Et morsomt lite touch er at man kan zoome inn på kartet, og dermed oppdage mindre byer langs ruta. Ved 10.000 fot ble beltelampa slått av, og captain speaking meddelte at nattens reise ville gå over Sverige, Estland (tror jeg det var), Russland, Kazakhstan, Usbekistan, Afghanistan, Pakistan, India, Bengalbukta og Myanmar. Ganske mange –stan, og reisefølget mente noen av disse landene var i overkant spennende. Jeg beroliget ham med at TG naturligvis hadde gjort de nødvendige avtaler med stammehøvdingene langs ruten.
TGs generøse bar-service, også på økonomiklasse, er godt kjent. Jeg har små krav, og det ble en Bacardi coke som velkomstdrink, akkompagnert av en pose peanøtter. En drøy time uti flighten kom varme håndklær, og straks etter var det klart for dagens middag. Rød- og hvitvin ble servert sammen med maten, og resten av minibaren fulgte hakk i hæl, for andre gang i dag. Derfor hoppet jeg over vin og gikk for en Bacardi til, mens reisefølget mimret nostalgisk om den tiden man fikk sin egen halvflaske med rødvin også på TG.
Dagens meny
Velkomstdrink med nogo attåt
Maten var riktig delikat presentert, og alt hadde den konsistensen det skulle ha. Et av de bedre flymåltider jeg har spist. Jeg blir alltid glad når det er sjokoladekake til dessert. Denne hadde et lag av kirsebærkompott, som gav den en delikat syrlighet mot den søte sjokoladen. Og siden reisefølget ikke skulle ha sin dessert satte jeg likegodt til livs den også.
Reisefølget valgte kylling, men da den skulle pakkes ut oppdaget han at det var gulasj det også. Det tok litt tid å få crewets oppmerksomhet, da de var i full gang med drikkevogn nummer to, men da de først oppfattet situasjonen ble kylling raskt fremskaffet og servert med et smil.
Reisefølget lånte ut kyllingen sin for en liten foto-op
Man hadde vel aldri trodd man skulle få oppleve Tine smør og Nora appelsinjuice ombord på en THAI-flight
Så noen ord om crewet: På denne flighten var det ganske jevn fordeling av Air Stewards og Air Hostesses. Vi la raskt merke til at den kvinnelige delen av crewet hadde glemt igjen smilene sine på hotellet. Både velkomsten, drikke- og matservering ble gjennomført med steinansikter. Heldigvis slang deres mannlige kolleger seg på drikkevognene etterhvert, og da ble det straks mer munterhet i huset. Muntre var mennene derimot ikke da en pax noen rader lenger fremme (etter jevnt alkoholinntak) ble lei av passasjeren i setet bak, kastet seg over seteryggen og tok kvelertak på ham. På noen få sekunder var crewet der, og en kraftig advarsel satte bråkmakeren på plass. De neste minuttene patruljerte crewet området rundt setet hans, og gjennom resten av flyturen ga de litt ekstra oppmerksomhet til området rundt denne raden. Vi hørte ikke mer til ham... Det var betryggende å se at crewet hadde full kontroll, og minte oss om at deres viktigste funksjon er langt fra å blande Bacardi Coke.
Over Russland tok vi igjen skumringen, og etterhvert ble lyset i kabinen dimmet. En stund hadde vi vakkert blått lys langs veggene og rødt i taket. Er det dette som kalles ”mood lighting”?
De neste tre timene kom de på TG-vis balanserende med juice, vann og cola på brett hvert 30. minutt. Deretter så vi ikke mer til dem før frokost. Det gjorde ingenting, for det var nok å ta seg til.
TGs 772ER får pluss for AVOD til alle, men av en eller annen grunn fenget ikke filmtilbudet. Det er kanskje bare meg. Jeg synes også at meny-inndelingen i ”klassiske”, ”internasjonale” ”award winners” osv. var litt tungvinn og førte til mye tasting frem og tilbake (spesielt ettersom systemet var litt tregt). AVOD’en ved mitt sete hang seg opp etter ca tre timer. Vi huket tak i en FA, som trykket litt på fjernkontrollen og forlot åstedet uten ytterligere kommentarer. Det ble fort klart at han ikke hadde løst problemet, så vi plinget på dem igjen. Etter ti laaange minutter fikk vi endelig kontakt (da hadde tre av dem gått rett forbi oss med viktigere ærend for øyet). Dermed ble setet re-bootet og det fungerte greit resten av turen, med unntak av at Skymap iblant insisterte på å zoome inn på vestkysten av Afrika.
Flight data insisterte på å vise flyhøyde i meter (cruisehøyde var 11280 meter). Iblant forsvant det lille flyet fra skjermen, så det ble litt vanskelig å se hvor vi befant oss. Jaja, bagateller. Så lenge jeg får spille Super Mario er jeg fornøyd, jeg.
Skymap var veldig detaljert, med tydelige landegrenser og langt flere byer avmerket enn jeg har vært vant til
Egenreklamen er allerede utgått på dato 
Innendørs soloppgang fulgt av hot towels og frokost
Like før landing ble forward camera view aktivt igjen, og vi fikk spektakulær utsikt til finalen på bane 01R. En tydelig flare og en bestemt touchdown, så var vi i Thailand etter lysvåkne 10 timer og 38 minutter med Royal Orchid Service. Vel ute av flyet ventet ”den lange marsjen” til immigration.
Passkontrollen var, som alltid på Suvarnabhumi, en skikkelig pinlig affære for thailandske flyplassmyndigheter. 45 minutters kamp mot køsnikere i en svettestinkende mølje er aldri noen hyggelig slutt på en flytur. Men derfra var det bare sol og Sawasdee Kaa hele ferien.
Rapport fra hjemreisen følger.