12. august 2009, kl. 20.00:
Turkish Airlines
TK335 İzmir (
ADB)–Istanbul (
IST)
Airbus A321-200
İzmir Adnan Menderes International Airport ligger 18 kilometer sørvest for sentrum, og hadde i 2007 5,2 millioner passasjerer. I 2006 åpnet en ny terminal for internasjonal trafikk, men brorparten av trafikken går innenriks, primært til Istanbul.
Vi fant raskt Business Class-innsjekkingen, som hadde rød løper og flotte blomsteroppsatser. Innsjekkingen ble gjennomført i klassisk tyrkisk stil: omstendelig! Det tok tid og ombordstigningskort og bagasje ble klistret og stemplet. Idet agenten skulle til å sende bagasjen, fikk hun beskjed fra sidemannen om at avgangen vår ville bli to timer forsinket. Hun spurte oss om vi heller ville komme på et tidligere fly, et fly som egentlig skulle ha vært i luften, men som også var forsinket – og skulle gå om drøye 50 minutter. Det takket vi selvsagt ja til, og en ny runde med ombordstigningskort, stempler og klistring var i gang. Vi betalte ca. 300 kr. for billetten.
Vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer, faktisk hadde vi flere bokser med mineralvann i sekken, uten at kontrollørene la merke til det. Det var en meget oversiktelig terminal og vi fant oss raskt til rette i Turkish Airlines-loungen. Denne hadde varme røde farger og et godt utvalg av mat og drikke.
Vi rakk en kopp med ordentlig tyrkisk kaffe og litt snacks før det ble ombordstigning i den ventende Airbus A321-200-maskinen.
TC-
JMK var splitter ny, levert til Turkish Airlines i februar i år – og det var ikke hvilken som helst Airbus som møtte oss. Det var en egen seksjon for Business Class med brede og store seter, 32 seter fordelt på åtte rader (2+2-konfigurasjon), deretter 25 rader med Economy Class. Alle seter i flyet hadde personlig TV-skjerm.
Det var ingen passasjerer i Business Class, men så å si helt fullt i Economy Class. Ettersom vi hadde blitt booket om, ble det midtseter på oss begge, 24B og 24E. Her er pitchen nede i 30” mot 32” lenger fremme i Economy Class.
Flytiden ble beregnet til 45 minutter for denne 331 kilometer lange turen, og med flotte TV-skjermer kunne jeg følge flyturen fra flyets ulike kameraer. Overraskende nok delte besetningen ut hodetelefoner, og da de endelig kom i gang med serveringen brukte de mer tid enn de hadde til rådighet. Da trallen endelig nådde vår rad ble skiltet med fest setebeltet skrudd på – og kapteinen kunne informere om at vi hadde begynt innflyvningen til Istanbul. Likevel fortsatte besetningen serveringen som om ingenting hadde skjedd.
Vi fikk et flott brett med en gresk salat, en sandwich og en kake, i tillegg til valgfri drikke. Besetningen gikk raskt i gang med å rydde opp – men var ikke halvveis gjennom kabinen før kapteinen sa ”Cabin crew, please be seated for landing”. Da fikk de virkelig opp tempoet, men de som ville fortsette å spise kunne gjøre dette mot at de satt opp bordet. Flyet fikk likevel ikke lande så raskt som først antatt, og det interaktive kartet over flyets plassering kunne avsløre at det fløy i sirkler før det fikk landingstillatelse.
Så hva skal jeg si? Flyet var lekkert, pent innredet, hadde TV-skjermer i alle seter og serveringen var imponerende – men du verden så dårlig organisert alt var!
Det tok ca. 20 minutter før bagasjen dukket opp på båndet, og vi kunne gå ut i den ventende shuttlebussen som skulle ta oss til Radisson
SAS Airport Hotel.