26.04 AC545 11:05 LAS-YVR 13A C-GARG
Så var returdagen kommet. Jeg hadde vært innom vårt kjære internett kvelden før for å sikre meg plasser, og endte derfor på 13A. Dette er 2.rad etter Executive First Class på denne A319 maskinen. Air Canada benytter terminal 2 på
LAS, en terminal jeg ikke har vært innom før. Denne er betydelig mindre enn terminal 1 og i utgangspunktet langt mer effektiv. Det var ingen kø i innsjekk, og bagasjen min skled gjennom raskt og effektivt. Det viste seg at baggen min var blitt 27,5kg nå, men det var det ingen som bemerket. Jeg trodde det var 23kg som var grensen nå?
Køen til sikkerhetskontrollen tok en ti minutters tid for å komme seg gjennom, og jeg var da på innsiden. Her var det minimalt å ta seg til. De hadde noen fast-food kjeder, og en bladbutikk. *G lounge finnes det ikke, kun et VIP rom som kun biz passasjerer har adgang til. Alternativet hadde vært å stikke over til terminal 1, men så spennende er ikke US sine Club lounger at jeg så det som et alternativ. Derfor ble det til å sitte seg i avgangshellen med en burger og lese aviser på nett. Som nevnt har de gratis trådløst nett på
LAS, noe som er et veldig bra tiltak.
Mandalay Bay, Luxor og MGM sett fra flyplassen. 747SP kan skimtes i bakgrunnen. Flyet er A320 som skulle til Toronto.
Boarding startet 20 minutter før oppsatt avgangstid, og belegget på flighten var svært bra. Så vidt jeg kunne se, så var det fullt foran gardinen, og det var ett ledig sete bak. Dette var B-setet ved siden av meg. Uflaks! Pushback gikk omtrent på rute, og vi satt kursen nordover med en total flytid på ca. 3 timer. Det var et riktig så fint flyvær helt til vi kom til Washington State. Da skyet det til, og det var omtrent bare Mt. Rainier som stakk opp av skyene.
Knyttnevetest.
Flyet, som er blitt 12 år gammelt nå, har fått AVOD installert og nye seter, og fremstår som flett nytt innvendig. Knyttnevetesten ble bestått, og jeg satt i det hele tatt godt i disse setene. Det var akkurat samme innredningen i E190 flyet, som tok med til LV. Utvalget de har på sitt enRoute system, som AVOD’en kalles, er det mange av IC selskapene som ikke kan matche. Uten at jeg telte over, så var det nok mer enn 30 filmer å velge mellom, og enda flere TV programmer. Musikkutvalget var også bra. Synd bare at spilldelen ikke er operativ. Systemet er touchscreen basert, så det er ingen konsoll som kan gå i stykker. Det er heller ingen dinosaur av en datalagringsboks under setene, som det som oftest er i A330/340. Her var det ingen boks i det hele tatt, så jeg antar at lagringen foregår i forbindelse med skjermen. Skjermen er også langt bedre enn de jeg har vært borti tidligere. Disse fungerer godt, selv om en ikke har en optimal vinkel i forhold til skjermen. Det er også strømuttak på to av setene i hver treseter.
AC's enRoute system.
Hvilken servering vi fikk på denne turen er jeg usikker på, fordi jeg sluknet like etter avgang, og våknet ikke før vi var på vei inn over skylaget sør for Seattle, men jeg mener å ha fått med meg at det er langt på vei samme konsept som de fleste amerikanske selskapene driver med. Med andre ord snack og softdrinks inkludert, mens øl og vin må en betale for.
Totalt sett må jeg si med svært så fornøyd med det AC leverer på shorthaul. Jeg har tidligere sett på å fly til for eksempel
LAS via
YYZ, men har slått dette fra meg ettersom en så lang tur i en 319 ikke fristet all verden. Dette bekymrer meg ikke det minste nå. Det utvalget de har av underholdning, kombinert med gode stoler, gjør at denne flyturen hadde jeg lett tatt uten å lee på et øyelokk! Det samme gjelder for deres E190.