Another Jul - another Scanair julebord. Jeg har ikke fått bildene ut av hovedkameraet mitt, så de bildene får komme senere, men her er det jeg har tatt med 'festkameraet' ..
Den 22. januar var dettid for Seattle-tur igjen! Etter mye om og men fra Boeing, klarte Dag J til slutt å få sydd sammen et opplegg over to dager som innebar en del kjøring,men som vil gi mange spennende opplevelser.
Dag 1 - 22. januar 2009
Eter en litt urolig natt (man er jo redd for å forsove seg, må vite), ble jeg kalt til live av David Gilmours gitar klokken 0520. Kaffen ble satt på, og de siste forberedelser ble gjort før jeg satte meg i bilen litt over klokken 6. Kald morgen i Atlanta - måleren i bilen var såvidt på nordsiden av 20F da jeg kjørte nedover. Siden jeg var akkurat i forkant av morrarushet, gikk trafikken greit og jeg svingte inn på Preflight Parking akkurat klokken syv.
En kjapp shuttletur senere, var det inn i terminalen og siden jeg hadde sjekket inn på forhånd, var det bare å gå gjennom security, hvor det var travelt, men ingen nevneverdig kø.
Deretter var det rett på toget ut til concourse B og gate B28 hvor en strategisk plassert Starbucks sørget for en grande latte å korte ventetiden med. Jeg hadde planlagt å gå til anskaffelse av John Grishams nye bok, men den er ennå ikke ute her i USA. Solen var nå kommet opp, og det ser ut til å bli en strålende dag i Atlanta!
Men jeg skal til Seattle, og jeg tuslet ombord som en av de siste og tok plass i mitt vindussete på First Class. Siden jeg hadde min latte, var jeg ikke interessert i noen preflight drink, så jegt la den tildelte vannflasken i setelommen og pakket ut min mp3-spiller og hodetelelefoner.
Det var to godt voksne herrer som sto for serveringen for oss 26 foran, og de gjorde jobben med godt humør og innsatsvilje.
Pushback på skarp rute, og med bare to foran oss for takeoff, kom vi oss kjapt avgårde. Flytid på 4.57 skulle gi ankomst rundt kvarteret før rute. Som sagt, nydelig flyvær og vår smekkfulle 757 dro avgårde med sedvanlig kort takeofftoll og vi steg til værs som en rakett.
Da vi passerte 10.000 fot var det på med Herreavdelingen podcast og crewet sprang til liv. Tittet på underholdningssystemet som inneholdt et stort antall filmer og musikk, men desverre var det ikke noen tv-signaler. Drikke kom fort, og jeg fikk meg en kopp kaffe og en appelsinjuice i stort glass. Så var det tid for frokost, og jeg var glad for at jeg svei av de ekstra milene for et F-sete.
Frokost
F-frokosten er riktig så god og kommer til og med uten lokk. Omeletten var skikkelig digg og tilbehøret var heller ikke verst, så jeg sendte en vennlig tanke til de som vel satt og tygde drøv, eller hva de nå fikk bak der ...
Etter frokosten ble det å plugge inn laptop'en og begynne på tripreporten og se Lange Flate Ballær 2.
Ned mot
SEA etter rute .. som dere ser av bildene ligger skyene lavt, og jeg ante at det kanskje kunne gi problemer, siden
SEA ligger på en bakketopp. Innflyvning fra nord, og ingen utsikt ned til
BFI denne gangen. Fikk bakken i syne rimelig sent, og siden det er oppoverbakke mot flyplassen, tror jeg ikke det var så mye å gå på. Under ser dere deler Mt. Rainer mellom to skylag.
Mount Rainer mellom to skylag
Men ned kom vi, og ved Alaska-gatene sto både Salmon-thirty-seven, 'Dreamliner 738'en' og en av Disney-maskinene. På frakt sto en 737-200 fra Northern Air Cargo, som antagelig kom fra eller skulle til et sted i Alaska.
Vel -- ned og hente leiebilen, og deretter ble det flere turer frem og tilbake til SeaTac med diverse deltakere.
Denne storfisken sto fristende parkert på BFI.
Etter å hentet Fellowship, Martin og DonRuud som kom med SK937, ble det satt strek og vi satte kursen mot fergekaia og 1920-ferja for å spise middag på Bainbridge Island. Resten av gjengen hadde reist over en ferge før oss, og da vi kom frem var både bord og øl klare.
LN-MOW og Fellowship korter ventetiden på fergekaia.
Discus, AA-skipper og Hickock i passiar på Harbor Pub.
Tommy diskuterer med Speedbird. Capt. Flanegan, Dag J og Fellowship i bakgrunnen
Stay tuned.