31. august 2008, kl. 15.25:
SAS (Transwede) SK4795 Oslo (OSL)-London (LCY),
Avro RJ70
Reisefølget på tre ankom Gardermoen halvannen time før avreise. Vi hadde sjekket inn på nettet på forhånd og gikk bort til Business Class-innsjekken for å hive fra oss bagasje og motta ombordstigningskort.
Ombordstigningen begynte 20 minutter før avgangstid fra utgang 60 i kjelleren i non-Schengen-området. Gate manageren brukte ikke høyttaleren og ropte i stedet ut i lokalet at boardingen var i gang. Ikke særlig profesjonelt akkurat.
SAS reklamerer for gratis aviser på sine internasjonale flygninger, men idioten ved gaten hadde ”glemt” å sette frem avistrallen, så det ble ingen aviser på oss. I stedet ble det en relativt lang busstur ut til fjernparkeringsområdet like ved innenlandspiren og fraktområdet.
Ruten mellom Oslo og London City Airport opereres av Avro RJ70-maskiner tilhørende Transwede, og ved fjernparkeringen stod to slike maskiner parkert, SE-DJP (over) og SE-DJY (under). Begge var malt i
SAS-fargene, men i litt ulike versjoner.
Det var SE-DJY som skulle fly oss over til London. Denne maskinen ble bygget i 1993 og fløy for Delta Connection (
BEX - Business Express) frem til 1996 da den kom til airBaltic. Her var den i ni år frem til hele parken med Avro-fly gikk ut av airBaltic-flåten. Maskinen ble stående på bakken i nesten to år før Transwede tok flyet i bruk i januar 2007. Nå er den en av totalt fem Avro RJ70-maskiner hos Transwede, som vel har den største Avro RJ70-flåten i verden? Det er bare produsert 12 Avro RJ70!
Vi ble ønsket velkommen av to litt eldre flyvertinner, begge i vanlige
SAS-uniformer. Kabinen var innredet med en 3+2-konfigurasjon, og jeg fant meg til rette i sete 11A, mens de to andre tok en toer tvers over. Det var lite folk om bord og jeg fikk hele raden for meg selv.
Benplassen var bedre enn fryktet med en pitch på 33”. Til tross for at det ikke var noen skiller i form av gardin eller skilt mellom de ulike klassene om bord, fant jeg ut at det satt tre personer på Business Class, ingen på Economy Extra og rundt 30 i Economy Class. Dermed ble vi nok mer baktunge enn det økonomene i
SAS liker.
Flytiden ble beregnet til 2 timer og 5 minutter, og vi tok av fra 19L vel fem minutter etter avgangstid. Den lille maskinen trengte ikke å rulle lenge før vi var oppe i luften. Distansen mellom Gardermoen og London City Airport er på 1185 kilometer. Jeg kjøpte en varm ciabatta og en cola til 50 kroner. Har spist denne før hos
SAS, og den smaker slett ikke verst.
Idet vi nærmet oss London fikk vi informasjon fra kapteinen, som kom fra Bergen og derav snakket ganske mye, om at vi ville fly over deler av London sentrum før landing og stå parkert ti minutter før oppsatt ankomsttid. Det gikk imidlertid ikke helt etter planen, og vi måtte ta en god del strafferunder før vi fikk lov til å lande. Været var dessuten dårlig og utsikten ble dermed ikke like imponerende som den sikkert kan være ved ankomst på London City Airport.
Hadde en fantastisk innflygning til London-Heathrow i april friskt i minne.
Selv om utsikten ikke helt slo til, ble jeg imponert over hvor effektiv flyplassen var. Det gikk det ikke mer enn fjorten minutter fra vi gikk ut av flyet til vi stod på Docklands Light Railway i retning Limehouse der vi skulle bo. Vi hadde da vært gjennom passkontroll, hentet bagasje og kjøpt en latterlig billig togbillett (et pund).