[gustavf]

Originally Posted by LN-SSL

Så, etter at dette er vurdert, gir lover og regler (overenskomster) åpning for at man også gjør andre vurderinger, så som erfaring, spesielle evner, spesielle kriterier/evner etterspurt av arbeidsgiver m.m.

Dette er vel heller motsatt? At Arbeidsmiljøloven ikke sier noe om ansiennitet, men at en oppsigelse skal være saklig begrunnet. Det er hovedavtalene som legger føringer om ansiennitet, med de konsekvenser det gir også for bedrifter som står utenom disse.

Hva et ansiennitetsprinsipp er å sammenlikne med av pest eller kolera skal ikke jeg fortelle noen, men hvilket annet anerkjent prinsipp (med åpning etter loven for annen vurdering) funker egentlig bedre i slike situasjoner...??

Skal ikke seniorer ved sine fulle fem ha lik rett til å sitte i jobben sin som yngre, bare fordi de er født et gitt årstall..?

Det ser av og til ut som om de som er vant med å jobbe i flybransjen, ikke ser noe annet enn to mulige løsninger: 1) Å følge "lista" helt slavisk, og alltid si opp de som har lavest ansiennitet eller 2) Et fullstendig anarki der de ansatte ikke har noen rettigheter. For oss som jobber i andre bransjer er det en mellomting som er det vanlige.

Du ber om andre kriterier, så la meg komme med noen som antageligvis vil være fullt lovlige: Bedriftens behov for å sikre seg mot for gjevn aldersfordeling på ansatte, med tilhørende rekrutteringsproblemer når alt for mange samtidig når pensjonsalder. Prioritering av ansatte med høy alder, men lavere ansiennitet (dvs ansatte begynte i bedriften i høy alder), og som derfor må antas å ha vanskeligere for å skaffe seg annet arbeid. Bedriftens behov for å beholde ansatte i ulike regioner/med ulike baser. Vurdere ansattes øvrige kompetanse, enten som spesielt verdifull for bedriften eller fordi den gjør at den ansatte lettere kan skaffe seg annet arbeid.

Ikke noe av dette utelukker at ansiennitet er et viktig, eller kanskje også det viktigste, kriteriet for å vurdere hvem som må slutte.

Noen vil selvsagt for alt i verden undergrave de fleste avtalene i arbeidslivet (det norske), og rydde vei for at vi som enkeltindivider skal kunne stå alle stormene med arbeidsgivere på egen hånd, og ser dette som det beste for enkeltindividet....., men jeg er ikke sikker....

Jeg håper da inderlig ikke at formulert meg slik at det høres ut som jeg vil ha svake fagforeninger. For meg høres det imidlertid rart ut at en fagforening i en nedbemanningsprosess ikke skal kjempe for noe annet enn at det er de med lavest ansiennitet som må slutte. Heldigvis jobber ikke min fagforening på den måten.

For meg virker det ikke som det gavner hverken de ansatte eller selskapene at bransjen er så opptatt av ansiennitet. For selskapene blir det lite fleksibelt, og ved nedbemanninger vil man alltid ende opp med å beholde kun de eldste ansatte. For de ansatte blir det nesten utenkelig å skulle bytte jobb, for da vil man aldri få benyttet kompetansen og erfaringen sin.