Flyprat - View Single Post - "En historisk" rapport fra Teheran, Iran 1958-59

EB · 27-07-2008, 15:14

Da er jeg klar med del 7:

"Neste post var beskuelsen av endel moskeer på nært hold. Den største hadde en kuppel dekket av gull. Bare til den var det gått med 1700kg. Det er også brukt endel mosaikk, og alle har motiver i de mest praktfullefarger. Vi fikk ikke lov til å gå inn p.g.a. vår religion. Men derimot betalte vi en beskjeden sum for å komme inn i den gamle shahens gravplass. Det var en høy bygning, forholdsvis liten diameter.

Midt i bygningen var det bygget galleri med gitter, og nede en 5 - 6 meter sto en sort marmorsarkofag. På gulvene lå kostbare persisike tepper og på en vegg et kollosalt stort vevet teppe av profeten Muhammed holdt i to farger, grått og blått. Veggene og taklamper i hvit marmor. Fire isjer illustrerte de fire verdenshjørner. Moskeene er persernes stolthet. Men for oss som også hadde sett fattigdommen og elendigheten som hersket, kunne ikke gjøre oss helt fortrolig med forholdene. Hadde det ikke vært bedre og brukt litt av moskeenes rikdommer og verdier på andre måter. Den innfødte ville aldri tenke slik, for ham er alt som berører religionen hellig. Han er på sin side fornøyd likevel.

Dagsfortjenesten er minimal. Mange er tilknyttet oljeindustrien, stor prosent teppe-industrien og en enda større prosent som lever av tilfeldige jobber. Et ikke uvant gatebildevar å møte et stort møbel, gjerne dobbeltsenger med en rettvinklet perser under. Noen levde av hjemmeindustri som begrenset seg blikkenslagerarbeider, petroleumskanner o.l. Da forandret bildet seg til en spaserende stabel av blikkskammel med to svarte fillete bein under, og opp av blikkhavet steg en monoton klagesang. Jeg så aldri noen som klarte å bli kvitt noe heller. Det hendte at vi ble stoppet av disse gateselgerne, men da snakket vi norsk, enkelt og greit. Setningen kom som følger: Kjære deg kamerat, du forstår vel at vi ikke har bruk for blikk-kanner. Så kom det en strøm av ord fra "Micky-musmannen", og til det svarte vi. Godt nytt år og gikk. Både vi og selgeren var blitt en opplevelse rikere den dagen. I hvertfall han, for norsk høres nok sjelden dernede."

Skal se om jeg rekker en ny del i morgen - hvis ikke fortsetter historien tirsdag-onsdag...

27-07-2008, 15:14	#17
EB ScanFlyer Inventory Join Date: Sep 2004 Location: Ris, Oslo Posts: 25,352	Re: "En historisk" rapport fra Teheran, Iran 1958-59 Da er jeg klar med del 7: "Neste post var beskuelsen av endel moskeer på nært hold. Den største hadde en kuppel dekket av gull. Bare til den var det gått med 1700kg. Det er også brukt endel mosaikk, og alle har motiver i de mest praktfullefarger. Vi fikk ikke lov til å gå inn p.g.a. vår religion. Men derimot betalte vi en beskjeden sum for å komme inn i den gamle shahens gravplass. Det var en høy bygning, forholdsvis liten diameter. Midt i bygningen var det bygget galleri med gitter, og nede en 5 - 6 meter sto en sort marmorsarkofag. På gulvene lå kostbare persisike tepper og på en vegg et kollosalt stort vevet teppe av profeten Muhammed holdt i to farger, grått og blått. Veggene og taklamper i hvit marmor. Fire isjer illustrerte de fire verdenshjørner. Moskeene er persernes stolthet. Men for oss som også hadde sett fattigdommen og elendigheten som hersket, kunne ikke gjøre oss helt fortrolig med forholdene. Hadde det ikke vært bedre og brukt litt av moskeenes rikdommer og verdier på andre måter. Den innfødte ville aldri tenke slik, for ham er alt som berører religionen hellig. Han er på sin side fornøyd likevel. Dagsfortjenesten er minimal. Mange er tilknyttet oljeindustrien, stor prosent teppe-industrien og en enda større prosent som lever av tilfeldige jobber. Et ikke uvant gatebildevar å møte et stort møbel, gjerne dobbeltsenger med en rettvinklet perser under. Noen levde av hjemmeindustri som begrenset seg blikkenslagerarbeider, petroleumskanner o.l. Da forandret bildet seg til en spaserende stabel av blikkskammel med to svarte fillete bein under, og opp av blikkhavet steg en monoton klagesang. Jeg så aldri noen som klarte å bli kvitt noe heller. Det hendte at vi ble stoppet av disse gateselgerne, men da snakket vi norsk, enkelt og greit. Setningen kom som følger: Kjære deg kamerat, du forstår vel at vi ikke har bruk for blikk-kanner. Så kom det en strøm av ord fra "Micky-musmannen", og til det svarte vi. Godt nytt år og gikk. Både vi og selgeren var blitt en opplevelse rikere den dagen. I hvertfall han, for norsk høres nok sjelden dernede." Skal se om jeg rekker en ny del i morgen - hvis ikke fortsetter historien tirsdag-onsdag...