Så er det klart for en kopp kaffe og del 5:
"Vi hadde et lite press over øynene om kvelden første dagen. Delvis på grunn av lite søvn, mest kanskje på grunn av alle inntrykkene. Men dette var bare begynnelsen, for neste dag sto det det noe annet på programmet.
SAS hadde arrangert med sjåføren som kjører oss til og fra flyplassen, og han møtte opp etterlunsj for å kjøre oss ut til de berømte teppevaskeriene. Det var en smilende svarthåret perser ved navn Achmed og etter å ha vært ansatt i
SAS i teheran i 12 år, hadde han plukket opp endel svenske ord. Det virket litt pussig for oss da han plutselig sa; Hei gamle kalosj, fina fisken.
Denne gangen kjørte vi vi en helt annen rute gjennom byen og passerte slummen. At folk kan eksistere under de forholdene er utrolig. Under de gamle bymurene bodde folk. Det var små runde åpninger i murene og foran her var det opphengt gamle tepper, sekker, aviser o.l. Achmed forklarte oss at innenfor var det bare et tomt rom med ildsted midt på gulvet og her levde familien sammen med høner og hva de ellers måtte ha av husdyr.
Pikene gifter seg i en alder av 13 - 14 år. Det gjelder å få giftet de bort tidligst mulig, for da blir det en munn mindre å mette for forsørgeren. Det sjokkerende var å høre at 90% av ungdommen var analfabeter."
Skal se om jeg rekker en del til i morgen - før det blir et opphold på en ukes tid. Heng med..