14. april 2008, kl. 20.35
SK4624 London (LGW)-Bergen (BGO)
Boeing 737-500
For hjemreisen hadde jeg valgt
SAS’ direkteavgang London-Bergen.
SAS har en daglig avgang mellom London og Bergen, mens Norwegian har to.
SAS bruker som kjent Heathrow og City til sine Oslo-avganger, mens avganger til rurale strøk som Bergen og Ålesund går fra Gatwick-flyplassen i sør. Gatwick Express tok meg til flyplassen på 30 minutter, og på flyplassen kom jeg meg gjennom både innsjekk og sikkerhetskontroll på ti minutter. Imponerende kort tid – og jeg fikk dermed god tid til å utforske Gatwick, en flyplass jeg ikke hadde vært på siden 1997.
SAS har innsjekk i samme område som Norwegian (til Stavanger og Oslo) og Sterling.
Kan ikke si at jeg ble så veldig imponert over Gatwick – flyplassen var ganske trist og dominert av reklame for tobakk og alkohol, utvalget av butikker og spisesteder var dårligere enn på Heathrow og Stansted, men flyplassen var oversiktelig og effektiv.
Oversikt over gatene i sør-terminalen. Gatwick har også en nord-terminal som i hovedsak brukes av British Airways og oneworld-partnere.
Gaten til Bergen-avgangen kom først opp en halvtime før avgangstid, og gaten lå et godt stykke unna butikk- og serveringsområdet på flyplassen. Ved ombordstigning fikk vi opplyst om at
SAS hadde endret flytype på avgangen – fra en Boeing 737-600 til en Boeing 737-500. Bryr meg ikke så mye om jeg flyr 500 eller 600 – det irriterende var at setevalget jeg hadde gjort på internett utgikk og at jeg fikk tildelt sete 20A – som er den bakerste raden i 500-maskinen. Heldigvis ble midtsetet (20B) ledig, men det var ikke bare meg, men også min sidemann – som for øvrig var EuroBonus Gold Pandion-medlem – som ble ganske oppgitt over plasseringen. Det var en hel skoleklasse i de bakre radene på flyet, og de var ikke akkurat velig stille av seg. Nå høres jeg ut som en gammel gubbe, men når man reiser med
SAS hver uke, liker man å bli behandlet deretter. Maskinen var så å si helt full i Economy Class, men det var kun en rad Business Class (to personer) og to rader Economy Extra (åtte personer).
LN-BUG, Øystein Haraldsson, ved gate i Gatwick. Maskinen ble bygget og levert til Braathens SAFE i 1997.
Utsikt fra sete 20A.
Ombordstigningsprosessen foregikk ganske sent, mye på grunn av tullet med setene, og vi mistet dermed slot’en vår. Vi fikk etter hvert en ny en, men måtte vente ved gaten og rullebanen i til sammen 50 minutter før vi kom oss opp i luften. Det ble en møysommelig ferd ut av London og først etter 30 minutter kunne serveringen starte. Denne nådde imidlertid ikke rad 20 før det var 30 minutter før ankomst i Bergen.
Litt helsekost.
Besetningen bestod av to hyggelige eldre menn og en dame, men de var ikke på langt nær så oppmerksomme som kabinpersonalet på de to forrige avgangene. Vi landet på Flesland etter en time og 40 minutter i luften (1072 km.) og fikk bagasjen etter 15 minutter. Ingen god avslutning på London-turen, men da jeg sjekket EuroBonus-kontoen noen dager senere, hadde
SAS satt inn 1200 poeng for denne enkeltreisen – og det var hyggelig.
Konklusjon:
To meget hyggelige turer med
SAS Danmark og en helt grei reise med
SAS Norge. 2600 EuroBonus-poeng er bra for en billett til 900 kr. - og ellers er et opphold på Renaissance-hotellet på Heathrow absolutt å anbefale, selv om hotellet i seg selv er ganske kjipt.