Etter ett flott bryllup og thanksgiving feiring noen dager senere, var det tid for å vende nesen hjem igjen. Der turen fra flyplassen når jeg kom var en aldeles kjip affære som tok to timer i rushtrafikk på I-5, så gikk det radig andre veien. Dette skyldes nok at jeg kom nært opp til Thanksgiving, men at jeg reiste hjem før mesteparten skulle hjem etter thanksgiving.
SEA var ganske rolig på hjemreisedagen.
23. Nov. NW34
SEA -
AMS A330-200 avg. 12:40
Hadde fått tak i ett av de beste setene på økonomiklasse med sete 10B. Dette er første raden bak business klasse og det er ekstra god benplass. La derimot merke til at rad 11 CDEF var tom så jeg flyttet meg over dit når ombordstigning var ferdig. Dette er ett enda bedre sete, fordi rad 10 foran er en toseter. Du får dermed ett sete uten annet sete foran, og folk og trillevogner kommer forbi deg, selv om du har bena strekt helt ut. Er 187cm så det var meget behagelig for meg. I tillegg hadde jeg plass til en liten bag under setet ved siden av meg. Dessverre ble min lure plan om å ta opp alle armlenene og legge meg flatt ut på hele raden og sove, ødelagt av en annen fyr som tok setet på andre siden av midtgangen. Dette var bare ett lite skår i gleden av å ha ett så godt sete.
Litt mindre god mat på denne turen, men absolutt spiselig. Lurer på om det er typisk at maten er litt kjipere fra USA, enn fra Europa. Service var derimot god, smilet satt igjen løst og passasjerene som satt over midtgangen fra meg ble tatt spesielt godt vare på av FA, da de var litt bevegelseshemmet. Når den ene FA fikk vite at de kom fra Alaska kom han i snakk med dem om fisking og det ble utvekslet tips og idéer. Han sa til slutt at han nok burde komme seg tilbake i arbeid, før han fikk kjeft. Absolutt ett eksempel på ett hyggelig crew.
Landing på tid i
AMS, og uten å ha sovet ett blunk.
SAS' rute til
CPH er bedre timet da denne går rundt 7 på kvelden, slik at en kan klare å bli trett midtveis og få sovet ett par timer. Alikevel strever jeg alltid med turene tilbake til Europa, selv etter å ha gjort dette mer enn 10 ganger.
24. Nov KL1187
AMS-
BGO B737-400 avg. 09:45 (forsinket 10:30)
Da jeg kom meg av NW flighten var det artig å se en nærmest folketom flyplass. Lørdags morgen i
AMS er tydeligvis stille. Gikk kjapt igjennom immigrasjon og sikkerhetskontroll i
AMS. Fikk til og med prøve ny sikkerhetsmaskin, som jeg antar er den berømte maskinen som kler av deg. Det var ihvertfall en stor klumpete sak med en scanner som gikk rundt deg på to sider.
Amerikaneren som gikk før meg sa tørt "I almost expected them to announce I had a cyste..."

Etter å ha inntatt en bedre middag bestående av pizza, gikk jeg til gate C13 for å vente på flighten. På gate C11 satt det en haug med Japanere og en dame som antagelig var turguide. I min tilstand, trøtt og sliten, skikkelig døgnvill, ble jeg ekstremt irritert av å høre på henne holde foredrag om Schipol. Det lille jeg fikk med meg av Europeisk klingende var ihvertfall A-B-C-D-E-F-G-H concourse, Schipol og KLM. Høyt og tydelig leste hun opp den ene siden etter den andre om historien til Schipol, tydelig til irritasjon både for meg og de som satt rundt meg som ikke var Japansk. Ble så irritert at jeg stakk bort i baren og tok meg en Heineken, istedet for å høre på foredrag.
Etter å ha sittet der en 20min tid, så jeg hele det Japanske reisefølge gå forbi, med reiselederen i front, med en stabel papirer og bøker under armen. Heller dem enn meg.
09:30 fikk vi endelig komme ombord. Hadde sete 10D, men flyttet meg etter avgang til 07D. La merke til at det var tynt mellom nordmennene ombord, artig at det var så mange utlendinger som skulle til Bergen utenom turistsesongen.
Avgangstiden kom og gikk, og vi pushet først 10:30, 45min etter oppsatt rutetid. Capt'n kom på høyttaleren og beklaget at de først hadde måttet ta ut bag fra en no-show, så hadde man nektet en overstadig beruset mann å komme ombord, og måtte fjerne hans bagasje også. Hvem sa det bare var trøndere som kunne drikke
Oppe i lufta orket jeg bare to glass vann mellom duppingen. Hyggelig crew, som nesten ikke skjønte at jeg hverken ville ha sandwhich eller kjeks.
Approach til Bergen var meget humpete i kuling fra sørvest med sluddbyger. Vel fremme ved gate, guess what. Vi har takset litt for kort inn til gate. Denne gang ble pushback truck tilkalt, for ute var det ett forferdelig vær, noe jeg merket da jeg gikk ut av terminalen. Loddrett sludd og slaps på bakken. Welcome beeck to Beergen