Flyprat - View Single Post - Ut på tur

Martin · 12-07-2007, 22:12

Skal love deg at jeg kommer tilbake.

Endelig var jeg hjemme, bare ca. 7 timer forsinket.. Vi starter en tidlig onsdags morgen i LA:

Opp klokken 4 om morgenen, for å rekke shuttlebussen som skulle gå klokken 5, for å igjen rekke CO 1703, som hadde avgang klokken 07:35, som skulle gi oss drøye fire timer på EWR, med tid til en bedre middag før vi satte turen over Atlanteren - trodde vi. Alt hadde jo gått på skinner hittil, så snart måtte jo noe skjære seg.

Sjekket Flight Status for 1703, og den viste seg å være en time forsinket pga. for sent inkommende crew dagen før. Fair enough. Framme på LAX, ble vi nok en gang informert om dette av damen som tok i mot bagasjen vår. Videre ved gaten, stod det allikevel 07:35, men det ble etterhvert forskjøvet et par ganger, og endte på 08:35, men denne gangen var det været på EWR som hadde skylden. Jeg antar at begge deler nok var like riktige.

Vi kom oss avgårde, med wheels-up ca. klokken 09:00 lokal tid, og ankomst så ut til og bli litt over klokken 17:00 New York-tid, altså ca. en time etter skjema. Ok, vi ville fortsatt ha god tid på EWR.

Etter å ha passert noe som lignet på Lake Michigan på venstre side (jeg innbilte meg hvertfall at det var det..), begynte vi å sirkle, pga. dårlig vær på EWR. Connectionen ble tightere, og middagen begynte det å spøke for..

Plutselig ropte kapteinen opp at det var full stopp på EWR, og vi trengte mer fuel, så neste stopp ble Pitsburgh, PA.. Her ble vi stående et sted melleom halvannen og to timer og vente, da det var ca. 7 andre fly som også var der av samme årsak.

Kom oss til slutt avgårde, og ankomsttid EWR ble til slutt 20:30, 15 minutter etter at CO38 skulle gå.. Den var "heldigvis" forsinket til 21:00, men den stod selvsagt parkert helt i andre enden av C-terminalen.. Da vi kom fram, hadde flyet gått..

Ble så køståing, før en dame sa at vi kunne få plass på samme flight fredag kveld. De gav egentlig ikke bort mer enn en hotellnatt, men hun mumlet noe nom å "komme tilbake i morgen...". En kollega skjønte hva hun drev med, og nevnte "only one night". han trykket litt, og plutselig skulle vi fly til Portugal!

Ble plassert på CO140 til Lisboa, med avgang klokken 22:00, uten å egentlig vite hvordan vi skulle komme oss derfra, eller hva som skjedde med bagasjen..

Håpet nå, var jo selvsagt et par nye flytryper, men da vi kom ombord, vistes bare en midtgang, ergo en 757. Var forøvrig et par andre nordmenn der og, som hadde lidd samme skjebne..

Flyet var langtfra fullt, så vi fikk en treseter for oss selv. Mistet dessverre nødutgangen, men jeg led ikke noe mer nød for det.. For mion del er det nesten bedre med ledig midtsete enn med god benplass. Middagen var de samme alternativene som på turen over: Chicken or Beef, dog denne gangen fra et ennet kjøkken.. Vi valgte motsatt av sist, og Beef'en smakte greit.. Ble også en enkel frokost før landing.

Landing på LIS ca. klokken 10:00 lokal tid, og vi begynte å klø oss i hodet. Flyselskap? Bagasje? Sjekket først bagasjebåndet, men ingen av våres kofferter kom der. Riktignok så jeg et par kofferter som jeg vet tilhørte en av de andre norske vi møtte på bussen (ja, det ble bussgate), som jeg tilfeldigvis kjente igjen på en spesiell type tag'er han også hadde hatt på håndbagasjen sin. Han kunne etterpå bekrefte at det var navnet hans vi hadde sett på bagasjelappene. Han hadde da allerede gått lenge før vi kom.. Hadde det evt. vært riktig av oss å tatt de med? Vi ble uansett enige om å la de ligge..

Etter å ha bekreftet at bagasjen vår ikke hadde blitt lempet ut på bagasjebåndet i LIS, måtte vi finne ut om bagasjen faktisk var der. Vi snakket med en søt liten (kvinnelig, ja..) representant for handlingselskapet, som etter å ha sjekket kunne bekrefte at ingen der hadde sett dem.. Flott! Da tar vi de problemene på OSL..

Så fant vi tilfeldigvis CO's skranke, og spurte der. Damen skrev ut en liten håndskrevet flybillett til oss, og sa vi skulle være med SK 4706 direkte til OSL.

Vi rakk deretter en liten matbit, før vi dro til innsjekk. Har gikk det treeeegt, men jeg hørte noen rykter om noen dataproblemer etter at vi kom ombord i flyet.. Da det ble vår tur, ville mannen i skranken vite bagasjenumrene våre, fordi han mente bestemt at den var på LIS.. Jeg hadde mitt, men Marius (logistikksjefen, som Tommy døpte han), mente han ikke hade sittt, og at en dame på EWR ikke hadde gitt ham det tilbake..
Etter om og men, og hit og dit, skjønte han at køen vokste, og foreslo at Marius skulle komme tilbake senere.. Vi tusler bort, Marius sjekker laptopbagen sin, og DER fant han den lappen...

Vi drøyde litt, før han tuslet tilbake, fikk boardingpasset, og vi tuslet mot gaten.. Nok en busstur, ut til en 737-800 (Husker ikke reg'en..).

Heldig som jeg var, hadde jeg fått 1D, og det viste seg faktisk at hele rad 1, var eco extra!! Min første "oppgradering" noensinne!! Marius hadde fått 2A, som var vanlig economy.. Men her var det bare to seter, så han hadde bedre og bredere sete enn meg.. Forstå det den som kan.. Eco extra var full, alle fem setene var okkupert, av et par som satt på 1A og C. De pratet ikke norsk, men var heller ikke portugisiske, så jeg lurer på om de kanskje var fra vår CO-flight.. I E og F, satt et eldre ektepar, som jeg så første gangen på EWR, samt at de satt et stykke foran oss på EWR-LIS, men de hadde nok like gjerne fått 1. rad fordi de trengte rullestolassistanse. Fikk uansett et rundstykke med div. pålegg, og gratis cola hele to ganger (hadde sikkert fått mer om jeg hadde spurt..)

Landet til slutt på OSL, og prøvde å løse bagasjefloken. Ventet først ved båndet for å se, men intet kom. Både vi, det eldre ekteparet og han som reiste alene (eier av de koffertene vi hadde sett i LIS) ventet forgjeves. Hvorfor kom forresten de ut på bagasjebåndet i LIS?

Uansett: Bagasjen var sendt med CO, men vi hadde flyddd SAS! Marius forsøkte først SAS-køen, men han ble fort feid vekk da de så han hadde flydd CO.. Servisair-skranken var tom, men det dukket til slut opp en dame, som mente vi måtte høre med SAS.. Vi prøvde de på nytt, og da ble det årnings!! Damen slo opp nummeret, og fant ut at koffertene var på EWR enda.. Men hun tok seg av saken, til tross for at de skulle flys med CO38 nå i kveld.

Hun representerte altså et selskap som i utgangspunktet aldri skulle ha noe med den kofferten å gjøre, da den skulle fraktes med CO hele vegen. Allikevel skrev hun opp adresser, og telefonnumre, og lovte at vi skulle bli oppringt når noe skjedde. Ti poeng til SGS.

Turen er herved over, og med stor suksess. Må også rette en liten takk til Tommy777, som tok seg av oss både i Chicago og i LA. Bilder fra resten av turen kommer etterhvert, så fort jeg får tak i bildene fra Marius sitt kamera også.. I løpet av helgen, tenker jeg.

12-07-2007, 22:12	#140
Martin ScanFlyer Mile High Club Global Moderator Join Date: Sep 2004 Location: Til høyre for OSL Posts: 13,653	Re: Ut på tur - Junaiten, here we come.. Skal love deg at jeg kommer tilbake. Endelig var jeg hjemme, bare ca. 7 timer forsinket.. Vi starter en tidlig onsdags morgen i LA: Opp klokken 4 om morgenen, for å rekke shuttlebussen som skulle gå klokken 5, for å igjen rekke CO 1703, som hadde avgang klokken 07:35, som skulle gi oss drøye fire timer på EWR, med tid til en bedre middag før vi satte turen over Atlanteren - trodde vi. Alt hadde jo gått på skinner hittil, så snart måtte jo noe skjære seg. Sjekket Flight Status for 1703, og den viste seg å være en time forsinket pga. for sent inkommende crew dagen før. Fair enough. Framme på LAX, ble vi nok en gang informert om dette av damen som tok i mot bagasjen vår. Videre ved gaten, stod det allikevel 07:35, men det ble etterhvert forskjøvet et par ganger, og endte på 08:35, men denne gangen var det været på EWR som hadde skylden. Jeg antar at begge deler nok var like riktige. Vi kom oss avgårde, med wheels-up ca. klokken 09:00 lokal tid, og ankomst så ut til og bli litt over klokken 17:00 New York-tid, altså ca. en time etter skjema. Ok, vi ville fortsatt ha god tid på EWR. Etter å ha passert noe som lignet på Lake Michigan på venstre side (jeg innbilte meg hvertfall at det var det..), begynte vi å sirkle, pga. dårlig vær på EWR. Connectionen ble tightere, og middagen begynte det å spøke for.. Plutselig ropte kapteinen opp at det var full stopp på EWR, og vi trengte mer fuel, så neste stopp ble Pitsburgh, PA.. Her ble vi stående et sted melleom halvannen og to timer og vente, da det var ca. 7 andre fly som også var der av samme årsak. Kom oss til slutt avgårde, og ankomsttid EWR ble til slutt 20:30, 15 minutter etter at CO38 skulle gå.. Den var "heldigvis" forsinket til 21:00, men den stod selvsagt parkert helt i andre enden av C-terminalen.. Da vi kom fram, hadde flyet gått.. Ble så køståing, før en dame sa at vi kunne få plass på samme flight fredag kveld. De gav egentlig ikke bort mer enn en hotellnatt, men hun mumlet noe nom å "komme tilbake i morgen...". En kollega skjønte hva hun drev med, og nevnte "only one night". han trykket litt, og plutselig skulle vi fly til Portugal! Ble plassert på CO140 til Lisboa, med avgang klokken 22:00, uten å egentlig vite hvordan vi skulle komme oss derfra, eller hva som skjedde med bagasjen.. Håpet nå, var jo selvsagt et par nye flytryper, men da vi kom ombord, vistes bare en midtgang, ergo en 757. Var forøvrig et par andre nordmenn der og, som hadde lidd samme skjebne.. Flyet var langtfra fullt, så vi fikk en treseter for oss selv. Mistet dessverre nødutgangen, men jeg led ikke noe mer nød for det.. For mion del er det nesten bedre med ledig midtsete enn med god benplass. Middagen var de samme alternativene som på turen over: Chicken or Beef, dog denne gangen fra et ennet kjøkken.. Vi valgte motsatt av sist, og Beef'en smakte greit.. Ble også en enkel frokost før landing. Landing på LIS ca. klokken 10:00 lokal tid, og vi begynte å klø oss i hodet. Flyselskap? Bagasje? Sjekket først bagasjebåndet, men ingen av våres kofferter kom der. Riktignok så jeg et par kofferter som jeg vet tilhørte en av de andre norske vi møtte på bussen (ja, det ble bussgate), som jeg tilfeldigvis kjente igjen på en spesiell type tag'er han også hadde hatt på håndbagasjen sin. Han kunne etterpå bekrefte at det var navnet hans vi hadde sett på bagasjelappene. Han hadde da allerede gått lenge før vi kom.. Hadde det evt. vært riktig av oss å tatt de med? Vi ble uansett enige om å la de ligge.. Etter å ha bekreftet at bagasjen vår ikke hadde blitt lempet ut på bagasjebåndet i LIS, måtte vi finne ut om bagasjen faktisk var der. Vi snakket med en søt liten (kvinnelig, ja..) representant for handlingselskapet, som etter å ha sjekket kunne bekrefte at ingen der hadde sett dem.. Flott! Da tar vi de problemene på OSL.. Så fant vi tilfeldigvis CO's skranke, og spurte der. Damen skrev ut en liten håndskrevet flybillett til oss, og sa vi skulle være med SK 4706 direkte til OSL. Vi rakk deretter en liten matbit, før vi dro til innsjekk. Har gikk det treeeegt, men jeg hørte noen rykter om noen dataproblemer etter at vi kom ombord i flyet.. Da det ble vår tur, ville mannen i skranken vite bagasjenumrene våre, fordi han mente bestemt at den var på LIS.. Jeg hadde mitt, men Marius (logistikksjefen, som Tommy døpte han), mente han ikke hade sittt, og at en dame på EWR ikke hadde gitt ham det tilbake.. Etter om og men, og hit og dit, skjønte han at køen vokste, og foreslo at Marius skulle komme tilbake senere.. Vi tusler bort, Marius sjekker laptopbagen sin, og DER fant han den lappen... Vi drøyde litt, før han tuslet tilbake, fikk boardingpasset, og vi tuslet mot gaten.. Nok en busstur, ut til en 737-800 (Husker ikke reg'en..). Heldig som jeg var, hadde jeg fått 1D, og det viste seg faktisk at hele rad 1, var eco extra!! Min første "oppgradering" noensinne!! Marius hadde fått 2A, som var vanlig economy.. Men her var det bare to seter, så han hadde bedre og bredere sete enn meg.. Forstå det den som kan.. Eco extra var full, alle fem setene var okkupert, av et par som satt på 1A og C. De pratet ikke norsk, men var heller ikke portugisiske, så jeg lurer på om de kanskje var fra vår CO-flight.. I E og F, satt et eldre ektepar, som jeg så første gangen på EWR, samt at de satt et stykke foran oss på EWR-LIS, men de hadde nok like gjerne fått 1. rad fordi de trengte rullestolassistanse. Fikk uansett et rundstykke med div. pålegg, og gratis cola hele to ganger (hadde sikkert fått mer om jeg hadde spurt..) Landet til slutt på OSL, og prøvde å løse bagasjefloken. Ventet først ved båndet for å se, men intet kom. Både vi, det eldre ekteparet og han som reiste alene (eier av de koffertene vi hadde sett i LIS) ventet forgjeves. Hvorfor kom forresten de ut på bagasjebåndet i LIS? Uansett: Bagasjen var sendt med CO, men vi hadde flyddd SAS! Marius forsøkte først SAS-køen, men han ble fort feid vekk da de så han hadde flydd CO.. Servisair-skranken var tom, men det dukket til slut opp en dame, som mente vi måtte høre med SAS.. Vi prøvde de på nytt, og da ble det årnings!! Damen slo opp nummeret, og fant ut at koffertene var på EWR enda.. Men hun tok seg av saken, til tross for at de skulle flys med CO38 nå i kveld. Hun representerte altså et selskap som i utgangspunktet aldri skulle ha noe med den kofferten å gjøre, da den skulle fraktes med CO hele vegen. Allikevel skrev hun opp adresser, og telefonnumre, og lovte at vi skulle bli oppringt når noe skjedde. Ti poeng til SGS. Turen er herved over, og med stor suksess. Må også rette en liten takk til Tommy777, som tok seg av oss både i Chicago og i LA. Bilder fra resten av turen kommer etterhvert, så fort jeg får tak i bildene fra Marius sitt kamera også.. I løpet av helgen, tenker jeg.