som en ekte blaaruss (og stolt av det) har jeg egentlig vært tilhenger av outsourcing og fokus på core-business, men utfordringen blir å trekke linjen for hvor core-business går. På 1980-tallet var jo trenden at hele reisen skulle samles ett sted - både BA, Icelandair,
SAS og United (noen som husker "Allergies"?) og de fleste andre store flyselskapene eide både cateringselskaper, bilutleie, kredittkort, hoteller, charterselskaper, reisebyråer, turoperatører og fuglene vet hva ellers, mens nå er trenden snudd tilbake til å off-loade non-core business for de som har det, og nye selskaper styrer unna å ha egne organisasjoner for vedlikehold, catering, handling etc og konsentrerewr seg om flyvirksomheten. I tillegg har vi jo de "virtuelle" selskapene - som f.eks. Vildanden - som ikke engang har operativ flyvirksomhet, men som kun driver med salg, markedsføring og network/revenue management.
Men, etter å ha sett hvilken verdi det er å ha handlingselskap der de ansatte er en del av familien, har jeg blitt en større tilhenger av å inkludere ground-handling i core-business. Å ha ansatte som ser på kundene som SINE og ikke kundens kunder (som i WF Handling og
SGS), i motsetning til (no offence mot de som jobber i disse selskapene) å kjøpe tjenestene fra en tredjepart - som også er profesjonelle - som ikke har det samme forholdet til merkevaren som en som er "in-house".
Jeg har gode erfaringer fra
SGS og håper at
SGS ikke selges ut av gruppen, men at man heller ser på løsninger for å integrere de tre handlingselskapene man har i gruppen til én stor enhet