Så var det å komme seg hjem til strieskjorta igjen.. Det tikket inn upgrade sucsess i det himmelen åpnet seg i Valdosta og onde rykter sier at det bla valgt seter i appen mens man kjørte gjennom et område myndighetene mente at det var for stygt vær til å ferdes i. Prøvde å gjøre dette i skjul, men arving #1 skimtet setekonfigurasjon 1+2+1 og lo hånlig når jeg sa at upgrade var avvist.
Vi skulle innom Mary Mac Tea Room for en sen lunsj før flyturen, men der var det 50 minutter ventetid på bord og de tok ikke bookinger. Da satt det fem skuffede mennesker i bilen i en eim av fritert kylling. Sjappa virket meget populær og det var en enrom parkeringsplass som tilhørte restauranten med massiv security og en 140 kilos kar som mente at vi kanskje kunne stå der med 150 kilo fristende bagasje. Nok om det, da bestemte vi oss for å dra mot
ATL og få fylt opp sleden med litt deilig 98 oktan. Rånet gjennom noen kule områder med soltak og vinduer åpne med norsk rap (hvis det kan kalles rap) på full guffe. Tenk så herlig dumt det så ut….
Litt skremt av fysisk stengt insjekk 4 minutter etter at vi ankom
LAX i påsken tenke vi at vi hadde ganske god tid, men å levere leiebil på
ATL er rimelig kjipt. Men det er hvis du flyr domestic – hvis du skal fly internasjonalt så er det faktisk skikkelig pyton. Vi fikk levert bilen, og seremonien med å ta av de norske flaggene mangler bare en revelje fra å være en historisk begivenhet. Du må først gå (selvfølgelig) med 9 dollars traller til dette toget som går til domestic, levere fra deg 9 dollars trallene og stå leeeenge i kø for en trang shuttle buss (hvor mange sniker)(PS og det var ikke de berømte slemme mennene i dress). Vi fikk svært god hjelp av sjåføren med de 6 ganske så gode koffertene så arving #3 var ganske bestemt på at denne karen skulle få de dollarene vi hadde igjen i cash. Alt dette tok 1 time (og da med full fokus). Jeg trodde vi hadde gjort noe galt – men så sa en annen passasjer på bussen på dansk «Skal dere med
SAS?» Hvor han forklarte at du må sette av en time til dette. Han hadde kone fra
ATL og leverte alltid familien på terminalen før han leverte bilen.
Det positive er at bussen stopper 10 meter fra
SAS sjekk inn. Her var det en stor hyggelig gjeng i blå
SAS uniformer og en hel haug passasjerer som var fint lite opptatt av riktig kø osv.
Det var ingen lounge tilgjengelig på
ATL før 1 september (Synes faktisk de kunne da hatt noen komplimentere vouchere eller lignende), så vi havnet på en ganske trist food court med mange non brand restauranter fra de fleste kategoriene. Familien gikk for noe ekkel mexe-mat mens jeg furtet og fastet.
