Det ble 4150 kilometer bak rattet (Fru Sud/
CFO er sleip og nekter aditional driver som fort hadde blitt 2-3.000 kroner mer selv med Platinum hos Sixt) Så da måtte far holde seg til 2,max 3 Miller og hun kunne boltre seg i bloody marys og margaritas.
2024
BMW X7.. Herregud for en bil til langkjøring.. Den er ikke i nærheten så tøff som en Suburban eller Escalade, men den passive og aktive sikkerheten er helt rå, og vi sparte sikkert 3000 kroner på fuel. Helt nydelig bil og svært velutstyrt til å være leiebil. Kjøling i seter, panorama-tak som kan åpnes, soft close osv. Eneste den virkelig mangler (som ble nevnt i en annen tråd) er aktiv cruise control - og for en bil som dette, massasje i setene). Denne børsa koster 2.000.000 i Norge og overgår ex-Rangen til FruSud (som koster det samme, men hadde også dette savnede utstyret) på alle områder annet enn selve bling-faktoren. Det ligger faktisk en virkelig fin en på Finn nå, men da 5.0 hvor det er en ganske sint V8 med på kjøpet som vræler ut 560 hester som muligens skal kikkes på (Den er merkelig nok i rare Norge billigere an brukte flere diesel utgaver)
Kjøreturen nordover ble magisk med en fantastisk middag i den lille byen Valdosta (som er vel midt i en Hurricane kategori 1 akkurat nå) hvor vi hadde vel den beste middagen vi hadde på turen (Austin Cattle Company). Når vi svingte inn der åpnet himmelen seg totalt og umiddelbart så ble det over en halv meter vann på halve parkeringen og alle telefonene skrek på grunn av "severe weather warning"
Litt rar følelse å ha 40 mil igjen og de andre gjestene sa at nå er det ikke noe vits å kjøre mer i dag. Vi kjørte - og da første to timene med viskerene på maks, varselblinkere og ansiktet opp i frontruten. For en helvetes tur, men for et herlig minne.
Bilen ble levert skadefri og det kom ei bitta lita tåre i flere øyekroker nå vi rev av de to Norges-flaggene.
