Quote:
Originally Posted by oy-viv
Jeg er begyndt at bruge en taktik, når jeg flyver længere ture på PLUS: jeg præsenterer mig og siger noget i stil med “ at nu skal du og jeg leve med
hinanden i xx- timer! Mon ikke vi finder ud af det?”.
Der sker så det, at naboen også præsenterer sig og siger “ selvfølgelig”
eller lignende. Så er isen brudt, og vi sænker begge paraderne! Jeg indleder
ikke yderligere samtale, men det er da sket, at naboen har henvendt sig
for at snakke lidt!
Metoden fungerer for mig, og måske er der andre, som kunne bruge den!
|
Utmerket metode. I dag hadde det strengt tatt vært en utmerket anledning også, siden sidemenneskene var Danskere og jeg trener på å lære meg Dansk.
I dag var det allikevel ikke dagen. Selv om jeg egentlig liker mennesker så liker jeg også å ha en form for "zen-soner". Det å fly long haul er sånn sett min "zen'este" av alle zen, og da bør folk holde seg unna. Selv Danskere. Jeg får heller snakke med dere når jeg reiser rundt i det flotte landet deres.
Sååååå var det dags for SK907 igjen. Som sagt fikk jeg venner i nabosetene. Det var en strek i regningen (eller samlefakturaen, om du vil). Men jeg unner dem villt å oppgradere fra radistan.
Serveringen var noe tregere i dag. Drikkevognen kom ikke før vi nærmet oss Færøyene. Jeg spurte om jeg skulle bestille for hele måltidet og i dag var de ekstra strikte. "Ja til før maten under maten etter maten og
ALT", fikk jeg beskjed om. Jeg booket 2 rødvin og en GT.
Etter litt mer tid (ca østkysten av Island) kom maten. Chicken or Fish. Jeg valgte på nytt chicken og det var - som sist - kjempegodt.
Etter maten skjedde det ingenting. De kom faktisk rundt med vann et par ganger, det lurer jeg på om de ikke gjorde forrige gang. Det var uansett en nice touch.
Før landing var det lett måltid og det var nøyaktig det samme som sist. Rå laks med guggebonus. Jeg takket nei. Men denne gangen hadde de med en flaske Cava, så jeg fikk et glass Cava før vi landet.
Igjen landet Oslo flighten før de andre Skandinaverne, men det var en eller annen UA balje som gjorde at US passports køen var lang. Så da fikk jeg ikke testet
MPC på nytt. Men "foreign passports" køen hadde circa ingen så det gikk på få minutter.
Allikevel lenge nok til at dem som loser køen rakk å vise innsikten sin i det som foregår. Han foran meg spurte om "
MPC".
- "We dont have
MPC here"
- "But it says so on a large illuminated sign right there" (peker)
- "But we don't have it. We do have Global Entry though. Super fast"
- "But I am Swedish and we can't get that"
- "Oh, yes you can. Its called Global Entry. GLOBAL! It means everyone can get it. Just sign up"
Whatever... Raskt ute. Hadde rom på Marriott hotellet som ligger rett ved terminal B. Man kan bare ikke gå dit, selv om det ser sånn ut.
Men de har en veldig kul app greie der man kan følge shuttle bussen på ruta. Super effektivt og greit.
Kom frem. Fikk bra rom. Manglet kjøleskap, så jeg løp ned og "ojet" meg litt til jeg fikk kjøleskap. Nå er normality restored. Alt er strålende og Elefanten står og titter ut på flyene med tallerkenøyne.
Dette var muligens min siste long haul PLUS, og det er bare å si at produktet er dritbra, men jeg tror egentlig ikke det passer særlig bra for meg.
Skrev til Storsmurfen at "om jeg så må jobbe kvadruple skift til jeg blir 90, så skal vi aldri måtte fly sånn her". Da var jeg kanskje i et litt selvmedlidende øyeblikk, men ja. Om man har råd til biz (hvilket jeg på bookingtidspunktet ikke følte at jeg hadde), så er dette gull.
I morgen bærer det videre til Norfolk og Newport News hvor Elefanten har stålsatt seg på å pitche Norske Pingviner.