Så var det hjemturen.. Selv med selveste LH Erste Klasse ned så blir man ganske sliten av en fredag til søndag og jeg gruet meg som pokker til hjemturen på rad 38 i LHs 747..
Jeg er jo rimelig brent av kundeservicen til
SAS om dagen, men med litt forsiktig promille ringte jeg diamant-telefonen til
SAS, da var klokken 22.00 så den var vel 04.00 søndag morgen i Norge – hva forventer man da? – Nada. Men neida, her møter jeg en engelsktalende dame som forteller at utrolig nok var det en ledig plass for Eurobonus på Business (litt rart da dette faktisk var aller siste businessplassen om bord) og jeg spurte om å får forandre på eksiterende booking.. Nei, det gikk ikke, men jeg kunne booke en ny enveisbillett for 70.000 poeng. Dan andre ville da bli kansellert og poengene borte – men jeg fikk igjen skattene. Dette var en no-brainer for en pusset, småsliten fylnerd som gruet seg til rett opp og ned soving.. For en kundeservice.. Og egentlig litt sykt at man for noen poeng kan kvelden før booke seg en billett som Waffe skulle ha 7.200 USD (!) for..
Innsjekken på Orlando er kjapp og fin, men securityen var totalt kaotisk og selv fast tracken var kaotisk. Det at det var en BA777 og to Virgin 747er som skulle til det tidligere «Great» Britan gjorde det hele svært ubehagelig. Solbrente fin-briter i Panama-hatter som har en billett det står priority på minner fint lite om den gjengen du ser på «The Crown».
Loungen på
MCO (The Club) dekker alle kredittkort, alle flyselskap, alle fordelskort og i tillegg kan du betale.. Der var jeg i tre minutter før jeg gikk ut og hang med hele charter-feber møter Eastenders. Dette var ikke noe høydepunkt i ferien hvor du savner Florida allerede og kjenner at kondisen ikke er helt rigget for dette kjøret siden 03.00 fredag morgen.
Så var det boarding hvor priority er helt avskilt (30 meter fra hverandre) som er genialt. Her var det ikke mindre enn syv med rullestol samt hele familien som skulle først om bord (alle syv relativt unge indiere som virket i god form – samme som det er mye av i Dubai og Singapore) Deretter når jeg skulle gå om bord ble jeg avvist, men det var fordi av en eller annen grunn var jeg flyttet fra 11K til 4A som passer meg fint da jeg liker snuten og upper deck var helt fullt.
Så gjorde jeg noe jag ville banket meg selv for hvis jeg så det for 20 år siden, jeg la meg umiddelbart (etter en liten sipp av en temmelig vond rose musserende) og sov i syv timer… Syv timer.. Utrolig deilig.. Plutselig fløy jeg sånn som de voksne (og kona) gjør.. Vannrett… Edru.. Glad.. Våknet av at Gunther ved siden av meg (en rimelig massiv fyr) gaflet i seg eggerøre.. Deilig å være utvilt..
Neste fly var
SAS Pluss
FRA-
OSL som gikk under en time etter 747en landet, og det er jo også deilig å bare gå fra fly til fly..
SAS Pluss på disse distansene synes jeg er virkelig verdi for pengene. Fikk en treseter for meg selv og meget god oppvartning av to blide godt voksne damer. Denne boksen med mat er jo en ekkel skandale, men det er vi vel elle enige om fra før.
Plutselig sto jeg på P10 igjen og trakk ut ledningen av den motbydelige elbilen.. Ganske sprøtt da det føltes som noen timer før. En ting er helt sikkert, hadde jeg ikke likt Dragen og arvingene så godt så hadde jeg plugget inn dritet igjen og gått opp til Lufthansa-innsjekken igjen..
Snipp, snapp.. Kjenner i dag at jeg er litt mett på fly en liten stund, men USA-savnet sitter meget løst.
